Norge har i inneværende år 14 aktive samarbeidsland. Ecuador, Polen og Russland har falt bort som adopsjonsland, mens det knytter seg usikkerhet til Nepal og Sri Lanka.

Ifølge det internasjonale rettighetssenteret for barn uten familie, ISS i Geneve, er Norge et av de vestlige landene som har hatt størst nedgang i utenlandsadopsjoner de siste årene. Dette skjer samtidig med at stadig flere norske par ønsker å adoptere barn fra utlandet . Barne-, ungdoms- og familieetaten fikk i 2004 inn 825 nye adopsjonssøknader. Tallet økte til henholdsvis 979 og 992 i 2005 og 2006.

Den viktigste forklaringen på at antallet utenlandske adoptivbarn til Norge går ned, er at våre viktigste adopsjonsland ønsker å ta vare på de aktuelle barna innenlands. Økonomisk vekst og velstandsutvikling har gjort nasjonale omsorgstiltak mulig, og dette blir prioritert politisk i disse landene. 

Norske adopsjonsmyndigheter følger Haag-konvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner. Her heter det at hver stat bør prioritere å treffe tiltak for at barn kan forbli under omsorg fra sin egen opprinnelige familie.Konvensjonen slår fast at en adopsjon bare skal finne sted etter at myndigheten i opprinnelsesstaten nøye har undersøkt mulighetene for å anbringe barnet i opprinnelsesstaten.

Oversikt over Norges samarbeidsland og antallet adopsjoner gjennom godkjent formidlingsorganisasjon de tre siste årene:

2007:
14 aktive samarbeidsland, to land det knytter seg usikkerhet til (Nepal og Sri Lanka), og tre land som ikke lenger er aktive samarbeidsland (Ecuador, Polen og Russland)  

 Hentet fra Barne-, ungdoms- og familieetaten