Økt kreftoverlevelse hos ungdom og unge voksne fører til at stadig flere tidligere kreftrammede får barn. Særlig gjelder dette menn. Radiumhospitalet og Folkehelseinstituttet har undersøkt andelen som får barn etter kreftsykdom, og om barna er friske. 

 
Gjennom Medisinsk fødselsregister ble foreldreskap hos tidligere kreftpasienter undersøkt. De hadde alle vært gjennom en kreftsykdom da de var mellom 15 og 35 år.

Blir fedre

Sannsynligheten for å ha blitt far ved 35 års alder var 63 prosent blant mennene som hadde hatt kreft. Det var om lag det samme som i den generelle befolkningen – 64 prosent. Med andre ord hadde tidligere kreftpasienter like stor sjanse som andre menn for å ha blitt far midt i 30-årene.

Hos kvinner var sannsynligheten for å ha fått barn ved 35 års alder noe redusert. Ved 35 års alder var det 66 prosent sjanse for at tidligere kvinnelige kreftpasienter hadde blitt mødre. I den generelle befolkningen var sannsynligheten 79 prosent.

Siden 1985-90 har en benyttet skånsom og fruktbarhetsbevarende behandling av unge kreftpasienter. I tillegg har mennene hatt mulighet til å fryse ned sæd. Forskerne skriver i artikkelen at dette har bidratt til at en høy andel menn med testikkelkreft og lymfekreft får barn senere, de fleste ved naturmetoden. For kvinner ser det ut til at behandlingen berører fruktbarheten i større grad enn for menn. Dette kan skyldes typen cellegift som må benyttes, stråling og kirurgi, i tillegg til type diagnose og det at kvinnen må bære frem barnet.

Studien omfattet cirka 750 tidligere kreftpasienter og ble gjort i samarbeid mellom Radiumhospitalet og Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet. Fødsler fram til første halvår 2004 er tatt med. Resultatene er publisert i tidsskriftet Human Reproduction.
 

Høyrisikosvangerskap for kvinner

Kvinner som fikk barn etter kreftbehandling, hadde noe økt risiko for å føde et barn med lav fødselsvekt; andelen var 10 prosent mot fem prosent i den generelle befolkningen. Kvinnene hadde også noe økt risiko for tidlig fødsel; 15 prosent fødte for tidlig mot 7 prosent i den generelle befolkningen. Dette kan ha sammenheng med anatomiske endringer etter gynekologisk operasjon og strålebehandling.

Det var også økt risiko for at barnet skulle være dødfødt eller dø like etter fødselen; men tallene er små - 2,8 prosent mot 1,4 i den generelle befolkningen.

Forskerne skriver i artikkelen at kvinner som får barn etter kreftsykdom, trenger tett oppfølging. En må se på disse graviditetene som høyrisikosvangerskap.
 

Økt risiko

Forskerne undersøkte også om det var økt dødelighet og økt andel medfødte misdannelser blant barn av tidligere kreftpasienter.

Resultatene viser at menn som får barn etter kreftsykdommen, kan ha noe økt risiko for å få et barn med en medfødt misdannelse. Dette var uventet. Blant barn av tidligere mannlige kreftpasienter var det 5,5 prosent (ett av tjue) som hadde en stor eller liten misdannelse, mot 3,2 prosent (ett av 30) i den generelle befolkningen. Vanligste medfødte misdannelser var forskjellige muskel-skjelettmisdannelser, blant annet hofteleddsdysplasi.

Misdannelsene hadde ingen sammenheng med kunstig befruktning.

Blant kvinner som hadde hatt kreft og som fikk barn senere, var det ikke økt risiko for misdannelser. Tallene for begge grupper er små og bør derfor undersøkes i nye studier.
 

Kreft i aldersgruppen 15-35 år

I 2006 fikk 286 menn og 344 kvinner i alderen 15-35 år kreft, viser Kreftregisterets statistikk. I studien som er omtalt i artikkelen, inngikk først og fremst menn med testikkelkreft og lymfekreft. Kvinnene fordelte seg på flere typer kreft; underlivskreft, lymfekreft og brystkreft var hyppigst.
 

Referanse:
Magelssen H, Melve KK, Skjaerven R, Fossa SD. Foreldreskap og svangerskapsutfall hos pasienter med kreftdiagnose i ung voksen alder. Hum Reprod; E-pub 2007 .
 

Her følger forskernes sammendrag på norsk:

Bakgrunn:

En 5-års overlevelse på rundt 80 % blant dagens yngre kreftpasienter (Stiller et al, 2006; Pritchard-Jones et al, 2006) har ført til en økt interesse for langtidsfølger hos overlevende kreftpasienter, med fertilitetsspørsmål som et hovedfokus. Målsettingen med studien var å sammenligne sannsynligheten for foreldreskap samt svangerskapsutfall mellom kreftpasienter og den generelle befolkningen.

Metode:

Data fra Radiumhospitalets pasientregister for kreftpasienter diagnostisert i alderen 15-35 år, med informasjon om diagnose og diagnosedato, behandling, og eventuelle dødsdatoer, ble koblet til Kreftregisteret og til Medisinsk fødselsregister (MFR) for informasjon om fødselsdato på eventuelle barn, bruk av assistert befruktning (IVF), og svangerskapsutfall.

Resultater:

Sannsynligheten for å ha hatt minst ett svangerskap ved 35-års alder (uavhengig om før eller etter diagnose) var 63 % hos mannlige kreftpasienter (n=463) og 64 % i den mannlige generelle befolkning (n=367,068). For kvinnelige pasienter var tallene 66 % (n=284) sammenlignet med 79 % i den kvinnelige generelle befolkning (n=349 576) (p=0.007).
Totalt 487 mannlige og 251 kvinnelige kreftpasienter var barnløse ved kreftdiagnosen, og 130 menn og 104 kvinner hadde ett barn før diagnose og minst ett barn etter diagnose. Medfødte misdannelser var hyppigere blant førstefødte barn til mannlige kreftpasienter som var barnløse ved diagnose [justert odds ratio (ORjust): 1.5; 95 % konfidens intervall (KI) 1.1- 2.3]. Blant kvinnelige kreftpasienter var det økt risiko for å få et barn med lav fødselsvekt eller for tidlig fødsel i svangerskap etter diagnosen. Perinatal dødelighet var også økt i det første svangerskapet etter kreftdiagnosen blant kvinner som var barnløse ved diagnose [ORjust 2.3; 95 % KI 1.1-5.0].

Konklusjon:

Sannsynligheten for å ha hatt minst ett svangerskap ved 35 års alder blant kreftpasienter er i overkant av 60 %. For kvinnelige kreftpasienter er dette signifikant lavere enn i den generelle befolkningen. Svangerskap etter kreftdiagnose og –behandling blant kvinner er høyrisiko svangerskap som trenger tett oppfølging.

Hentet fra Folkehelseinstituttet