Vis full versjon : Vil du døpe barnet ditt?
Vil du døpe barnet ditt i kirken?
Jeg er døpt i kirken, og vil søpe barnet mitt.
Men samboeren min er ikke døpt.
De to barna jeg har er døpt i kirken, så da blir en evt. tredjemann også det. Ikke fordi vi er spesielt troende, mer tradisjon. Også er det fint. :nikker:
Tonemor
student31
18-03-2004, 22:14
jupp:nikker: En tradisjon i familien min jeg vil holde på:nikker:
Nei. Barnedåp bygger på teorien om at man er født syndig, og må døpes for å blir "renvaska". Ingen får meg til å tro at babyer er syndige, og en dåp, som skal symbolisere frelsesverket, og at man dør (blir dukket under vann) med Jesus og står opp (kommer opp igjen) med Jesus, er noe jeg jeg vil la mine barn velge når de blir voksne. Tradisjoner er fint det, og så lenge man ikke har en personlig tro som sier noe annet, synes jeg det fint at folk setter pris på kristne tradisjoner. Det som derimot får det til å vrenge seg i meg er når faddere står i kirken og lover at de vil bidra til å oppdra barnet i den kristne tro, når jeg vet at disse fadderne slettes ikke har noen tro, og slett ikke vil lære barnet noe om den kristne tro. Man burde vel kanskje ha litt mer respekt for de som har en oppriktig tro, enn å stå og blåljuge i kirka?
Unnskyld, mente ikke å være bombastisk, jeg synes jevnt over det er fryktelig koselig at folk vil døpe barna sine! De fleste har jo et oppriktig ønske om å oppdra barna sine på best mulig måte, og lære dem om viktige verdier i livet, enten de nå er kristne eller ei...
Jeg er faktisk ikke sikker....
Det er en tradisjon i min mors familie, men ikke i min fars.
Rumlemannen har døpt sin datter, og det er tradisjon i hans familie.
Synes det er like fint med en navnefest, der folk kan deklamere dikt og sanger for den lille...........
Hmmmm, må jeg tenke på dette nå?
Thyresse
18-03-2004, 23:07
Leophee, du kan få sagt det! Jeg er egentlig ganske så enig med deg. synes det er mye bedre at barna kan få velge selv den religionen de vil når de blir voksne nok til å ta den beslutningen. Synes også at barn blir konfirmert alt for tidlig! Valgte å ikke konfirmere med i kirka av den grunn at jeg ikke ville stå der og lyve.
Mannen min, på den andre siden, sier at han gjerne vil døpe barna våre. Det kan hende at jeg lar han få gjøre det. Ingen skade skjedd, og så får vi en familiefest.
Mange jeg har diskutert dette med sier at det er lettere at foreldrene tar beslutningen om dåpen og så kan barne selv velge om de vil bli konfirmert. Det er liksom så veldig vanskelig for ungdommer å døpe seg i en alder av 13-14 år før de konfirmeres. Forstår jo litt den tankegangen, men det strider fremdeles mot mine verdier og livssyn. Kjenner jo folk som har gjort nettopp dette og synes det står masse respekt av det, og ikke er det problematisk heller.
Vi får se hva som skjer... Barna må jo tross alt bli født!!!
Tror nok det ja! Det er liksom en tradisjon på begges sider.
Vi vil gjerne døpe barnet vårt!
Jannike_79
18-03-2004, 23:17
Vi er begge døpt og velger å døpe barnet vårt ja..
[QUOTE=Leophee]Nei. Barnedåp bygger på teorien om at man er født syndig, og må døpes for å blir "renvaska". Ingen får meg til å tro at babyer er syndige, og en dåp, som skal symbolisere frelsesverket, og at man dør (blir dukket under vann) med Jesus og står opp (kommer opp igjen) med Jesus, er noe jeg jeg vil la mine barn velge når de blir voksne. Tradisjoner er fint det, og så lenge man ikke har en personlig tro som sier noe annet, synes jeg det fint at folk setter pris på kristne tradisjoner. Det som derimot får det til å vrenge seg i meg er når faddere står i kirken og lover at de vil bidra til å oppdra barnet i den kristne tro, når jeg vet at disse fadderne slettes ikke har noen tro, og slett ikke vil lære barnet noe om den kristne tro. Man burde vel kanskje ha litt mer respekt for de som har en oppriktig tro, enn å stå og blåljuge i kirka
:klapper: Må si meg enig med Leophee her,
NEI! ønsker ikke dåp for spedbarn.
Er selv ikke religiøs på noen måte, men ønsker at mine barn skal ha valgfrihet, og ikke vaske bort sine synder i en alder av under 1 år.... :furie:
Leophee, du kan få sagt det! Jeg er egentlig ganske så enig med deg. synes det er mye bedre at barna kan få velge selv den religionen de vil når de blir voksne nok til å ta den beslutningen. Synes også at barn blir konfirmert alt for tidlig! Valgte å ikke konfirmere med i kirka av den grunn at jeg ikke ville stå der og lyve.
Mannen min, på den andre siden, sier at han gjerne vil døpe barna våre. Det kan hende at jeg lar han få gjøre det. Ingen skade skjedd, og så får vi en familiefest.
Mange jeg har diskutert dette med sier at det er lettere at foreldrene tar beslutningen om dåpen og så kan barne selv velge om de vil bli konfirmert. Det er liksom så veldig vanskelig for ungdommer å døpe seg i en alder av 13-14 år før de konfirmeres. Forstår jo litt den tankegangen, men det strider fremdeles mot mine verdier og livssyn. Kjenner jo folk som har gjort nettopp dette og synes det står masse respekt av det, og ikke er det problematisk heller.
Vi får se hva som skjer... Barna må jo tross alt bli født!!!
Takker og bukker! Har innmari sansen for en skikk de har ute i Europa. Bl.a. i Nederland er det ikke en tradisjon at alle blir døpt og konfirmert, og konfirmasjonen kommer når de unge, som da vanligvis er personlig kristne, føler seg modne for det. De har altså ingen fast alder for konfirmasjon. Og dåp for store unger; to av mine nevøer skal døpes nå. Grunnen er at den ene er i konfirmasjonsalder, og de ble ikke døpt som babyer. Jeg synes det er tøft gjort av dem å døpe seg nå, når det faktisk er et valg de tar selv, men jeg synes det er innmari trist at motivasjonen for denne dåpen er å få konfirmasjonsfest og mange gaver. Det er hva de kristne tradisjonene er blitt til i mange tilfeller...et spørsmål om å gjøre som "alle andre", og å få mange gaver til forskjellige anledninger, som dåp, konfirmasjon og bryllup.
Den gangen jeg var i konfirmasjonsalder ble jeg skremt av hvor mange det var av mine jevnaldrende som mente at de ikke trengte å ta noe standpunkt i forhold til å tro eller ikke, for ettersom de var døpt som barn, og nå skulle konfirmeres, var de jo "reddet" dersom kristendommen faktisk snakker sant, og hvis den ikke gjorde det så slapp de å kaste bort livet sitt på å tro på noe som ikke fantes. Tenk å bli ført så ettertrykkelig bak lyset, når jeg er sikker på at kirkens intensjon er den stikk motsatte. Skummelt!
Beklager igjen, dette skulle vel være en enkel spørreundersøkelse, og ikke et sted å lese mine sære meninger. Skal prøve å la være å dele flere meninger i denne sammenhengen...
Thyresse
18-03-2004, 23:58
Beklager igjen, dette skulle vel være en enkel spørreundersøkelse, og ikke et sted å lese mine sære meninger. Skal prøve å la være å dele flere meninger i denne sammenhengen...
Synes det er greit å lese hva du synes om denne saken. Man har forskjellige meninger. (men jeg er jo i denne saken enig med deg, så jeg skulle vel egentlig hodle kjeft også...)
Ser at det er flere som sier de vil døpe barna sine fordi det er tradisjon.
For meg er tradisjon å gå rundt treet på julaften, spise rømmegrøt St.Hans aften, se på barnetoget 17.mai og se på melodi grand prix hvert år. Vet jeg tråkker i salaten her, men tror det kan være bra å få en diskusjon ut av dette:
Tror dere presteskapet i Norge synes det er flott at dere døper ungene deres fordi det er tradisjon???? Er ikke en dåp noe mer enn en tradisjon? Er det ikke en bekjennelse av kristendommen og en erklæring om at foreldre og faddere skal oppdra barnet i den kristne tro? Jeg bare lurer.....?
:natta: fra Thyresse som logger av nå og venter å se masse svar i morgen....
Det som derimot får det til å vrenge seg i meg er når faddere står i kirken og lover at de vil bidra til å oppdra barnet i den kristne tro, når jeg vet at disse fadderne slettes ikke har noen tro, og slett ikke vil lære barnet noe om den kristne tro. Man burde vel kanskje ha litt mer respekt for de som har en oppriktig tro, enn å stå og blåljuge i kirka?
Vi ønsker å døpe barna våre. Jeg er kristen og vil å døpe barna mine fordi det er noe jeg ønsker for dem ..(selv om dåpen som sakrament er forferdelig komplisert og jeg på mange måter kan være enig i det med at barna selv skal få velge - og de SKAL få velge selv hva de ønsker å tro på/ikke tro på..) Mannen min er ikke kristen. Han synes det er helt greit at jeg ønsker å døpe barna så lenge han slipper å svare JA på spørsmåøet om å 'oppdra barna i den kristne forsakelse og tro'.. Det synes jeg er flott av han!
Har døpt begge guttene og kommer til å døpe en evt. nestemann også ja. :)
Har døpt de to jeg har så jeg vil nok døpe evt. nestemann også
Lillehammer
19-03-2004, 07:51
Vi hadde navnedag for datteren vår. Det var aldri aktuelt å døpe henne eller mine kommende barn for den saks skyld. For meg ville det være blank løgn å love kirken og presten at jeg skal oppdra barna mine i den kristne tro, og jeg er jo ikke noen løgner! :snill:
GlaKatta
19-03-2004, 08:11
Ja vi kommer også til å døpe et fremtidig barn. Ikke fordi vi er spesielt troende, men fordi det er en tradisjon i vår familie. Dessuten har jeg sett at tenåringer som ikke er døpt synes det er flaut å gjenomgå en dåp for å få lov til å konfimere seg. Derfor velger vi å døpe barna når de er små. Konfirmasjonen derimot, skal barnet få velge selv.
Klem GK
melkepusen
19-03-2004, 08:15
Jeg selv er døpt og synes det ikke er noe i veien for å gjøre det.
Jeg er kristen men er ikke av de som går mest i kriken. Men jeg synes det gir en trygg oppvekst og synes at det er riktig å døpe. Er også gift i kirken.
Har døpt han jeg har fra før, og vil evt. døpe nestemann også.
Vi ønsker å døpe barna våre. Jeg er kristen og vil å døpe barna mine fordi det er noe jeg ønsker for dem ..(selv om dåpen som sakrament er forferdelig komplisert og jeg på mange måter kan være enig i det med at barna selv skal få velge - og de SKAL få velge selv hva de ønsker å tro på/ikke tro på..) Mannen min er ikke kristen. Han synes det er helt greit at jeg ønsker å døpe barna så lenge han slipper å svare JA på spørsmåøet om å 'oppdra barna i den kristne forsakelse og tro'.. Det synes jeg er flott av han!
Den innstillingen jeg etterlyser, er nettopp den både du og mannen din har. Har man tro på at barnedåp er rett utfra et kristent synspunkt, synes jeg man bør døpe barna sine, og hvis man ikke kan love å oppdra barnet etter den kristne tro, synes jeg ikke man skal lyve om det i kirken. Bra!
Er selv personlig kristen, har en personlig kristen mor, men er ikke døpt som barn. Mamma ser også på dåpen som en personlig handling som kommer ETTER tro og bekjennelse. Jeg ble velsignet tre måneder gammel i mammas menighet (frikirkelig), og fikk bibelundervisning som 14-åring, og avsluttet denne undervisningen med en ny velsignelses-seremoni. Dette er jo selvsagt tilpasset for at frikirke-barn skal ha et alternativ til dåp og konfirmasjon, altså utfra tradisjonen, men å bli velsignet er jo aldri en bakdel...
[QUOTE=Leophee]Man burde vel kanskje ha litt mer respekt for de som har en oppriktig tro, enn å stå og blåljuge i kirka...
Er du gift/skal du gifte deg i kirken? Evnt. hvorfor/hvorfor ikke? Hva synes du om det at vi "ikke troende" gifter oss i kirken KUN fordi det er vakkert?
Ble vel litt på siden dette men likevel.
Tonemor
annalovinda
19-03-2004, 10:18
Mye enig med deg Leophee, spesielt i dette:
Det som derimot får det til å vrenge seg i meg er når faddere står i kirken og lover at de vil bidra til å oppdra barnet i den kristne tro, når jeg vet at disse fadderne slettes ikke har noen tro, og slett ikke vil lære barnet noe om den kristne tro. Man burde vel kanskje ha litt mer respekt for de som har en oppriktig tro, enn å stå og blåljuge i kirka?
Og så en kommentar til denne:
Hmmmm, må jeg tenke på dette nå?Greit å avklare denslags så tidlig som mulig, så du og mannen er enige. Min søster gjorde ikke det, og bøyde seg omsider for overmakten på hans side. Hun orket rett og slett ikke den kampen rett etter fødselen. Det er vel unødvendig å si at alle hennes tre er døpt. Absolutt ingen vits å gjøre forskjell i alle fall!
Jeg ville ikke konfirmeres heller jeg, men ble tvunget til det av min mor. Det ønsker jeg ikke for mine barn. Jeg vil at de skal få velge selv, og velger de dåp og konfirmasjon når de er blitt "store", javel, så vet jeg at de vil det selv.
Jeg ønsker i utgangspunktet navnefest for mine barn. Jeg har imidlertid sagt til husbond at om han ønsker dåp er det greit for meg, men da må han ordne med det selv, og jeg kommer ikke til å stå oppe ved døpefonten, men evt sitte nede blandt folk. Nå tror jeg etterhvert at vi aldri kommer til å måtte ta dette valget, men det er greit å ha vært igjennom det i alle fall.
Nei. Barnedåp bygger på teorien om at man er født syndig, og må døpes for å blir "renvaska". Ingen får meg til å tro at babyer er syndige, og en dåp, som skal symbolisere frelsesverket, og at man dør (blir dukket under vann) med Jesus og står opp (kommer opp igjen) med Jesus, er noe jeg jeg vil la mine barn velge når de blir voksne. Tradisjoner er fint det, og så lenge man ikke har en personlig tro som sier noe annet, synes jeg det fint at folk setter pris på kristne tradisjoner. Det som derimot får det til å vrenge seg i meg er når faddere står i kirken og lover at de vil bidra til å oppdra barnet i den kristne tro, når jeg vet at disse fadderne slettes ikke har noen tro, og slett ikke vil lære barnet noe om den kristne tro. Man burde vel kanskje ha litt mer respekt for de som har en oppriktig tro, enn å stå og blåljuge i kirka?
Unnskyld, mente ikke å være bombastisk, jeg synes jevnt over det er fryktelig koselig at folk vil døpe barna sine! De fleste har jo et oppriktig ønske om å oppdra barna sine på best mulig måte, og lære dem om viktige verdier i livet, enten de nå er kristne eller ei...
Signerer denne jeg :nikker: :nikker:
Tuppeline
19-03-2004, 10:41
Etter å ha vært gjet i en kirkelig barndåp for ikke lenge siden, ble min mann og jeg enige om at vi aldri ville døpe våre barn. det blir helt feil å love å oppdra barnet i den kristne tro når vi ikke tror selv. Men kanskje vi velger en variant arrangert av Humanetisk forbund?
Leophee! Jeg kunne ikke sagt det bedre selv!!
Jeg synes det er flott å ha en bevisst holdning til kirkelige handlinger, enten man velger det ene eller det andre.
Men, jeg synes det er litt respektløst å gjennomgå kirkelige ritualer uten å ha tenkt igjennom hva det faktisk innebærer.
At det er tradisjon? Javel. En god tradisjon? Er ikke så sikker.
Og argumentet med at det er flaut for 14-åringer å døpe seg? Nei, det kjøper jeg ikke. Hvis det er så flaut at man ikke vil konfirmere seg av den grunn, så er det kanskje heller ikke så viktig..
Jeg ble selv døpt i sin tid, og jeg skulle gjerne vært foruten alt det styret det var å melde seg ut igjen. Jeg mener det burde være innmelding som var den bevisste handlingen, og ikke utmelding.
For min del er det helt uaktuelt å både døpe barna mine, og å gifte seg i kirken. Jeg har mange kristne venner, og ville følt meg som en hykler overfor dem hvis jeg skulle stå med lygekors på ryggen og tenke på hva vi skulle ha til middag mens presten forkynte sitt budskap.
Men selvfølgelig: All ære til de som har tenkt gjennom saken og kommet til at oppdragelse i den kristne tro er det beste for barnet. Dere har all min respekt!!!
Kristin-L
19-03-2004, 11:09
Man burde vel kanskje ha litt mer respekt for de som har en oppriktig tro, enn å stå og blåljuge i kirka...
Er du gift/skal du gifte deg i kirken? Evnt. hvorfor/hvorfor ikke? Hva synes du om det at vi "ikke troende" gifter oss i kirken KUN fordi det er vakkert?
Ble vel litt på siden dette men likevel.
Tonemor
Jeg er litt interessert i svaret på dette spørsmålet Tonemor stiller.
Jeg er medlem av statskirken, men er ikke kristen da jeg ser det vanskelig å tro på alt som står i bibelen!
Jeg skal gifte meg i kirken en gang.
Jeg skal også være fadder til en nydelig gutt om noen uker. Fadder for meg betyr at jeg lover å sørge for at denne gutten har det bra!
[QUOTE=Leophee]Man burde vel kanskje ha litt mer respekt for de som har en oppriktig tro, enn å stå og blåljuge i kirka...
Er du gift/skal du gifte deg i kirken? Evnt. hvorfor/hvorfor ikke? Hva synes du om det at vi "ikke troende" gifter oss i kirken KUN fordi det er vakkert?
Ble vel litt på siden dette men likevel.
Tonemor
Jeg giftet meg i kirken sist sommer. Bakgrunnen for det er at jeg tror Gud har innstiftet eksteskapet, og ville gjerne ha hans velsignelse over ekteskapet. Når man gifter seg i kirken, uten å ha disse motivene, lover man fortsatt å elske og ære hverandre, være trofaste mot hverandre osv... For de aller, aller fleste er nok dette løfter som er ment helt oppriktig og ærlig, enten man tror på Gud eller ei. Man lover det til hverandre... Men ved barnedåp står veldig mange og avlegger løfter de slett ikke har noen intensjon om å holde, og DET blir helt feil i mine øyne. Om man avlegger sine ærlig mente løfter i kirken, eller hos sorenskriveren, eller på havets bunn for den delen, så er det ÆRLIG ment, og dermed helt flott. At mange synes kirken er en vakker ramme rundt sin store dag, ser jeg bare som positivt. Forskjellen er altså de løftene man faktisk har tenkt å holde, og de løftene man vet at man har tenkt å blåse i...
Jeg ønsker hverken å døpe barna mine eller gifte meg i kirken. Er ikke kristen og ser ikke noen grunn til å følge religiøse ritualer bare fordi det er tradisjon. Mannen er ikke enig, så vi får se hva det blir til...
Jeg er litt interessert i svaret på dette spørsmålet Tonemor stiller.
Jeg er medlem av statskirken, men er ikke kristen da jeg ser det vanskelig å tro på alt som står i bibelen!
Jeg skal gifte meg i kirken en gang.
Jeg skal også være fadder til en nydelig gutt om noen uker. Fadder for meg betyr at jeg lover å sørge for at denne gutten har det bra!
Jeg tenker også at en fadder passer på at barnet har det bra, og kan være der om barnet mister sine foreldre. Jeg er selv tante til 4 barn, og er fadder til to av dem.
Jeg vil døpe barnet mitt. Jeg er usikker på hvor kristen jeg er, jeg er ganske nøytral, tror ikke på alt, men på noe.
Jeg går ikke i kirka uten jeg må, for der er rett og slett forferdelig kjedelig. Og mange av de kristne overdriver litt synes jeg. Man trenge rikke ha haleluja 24 timer i døgnet heller.
Men jeg ser gjerne på søndagsåpent på TV2 søndager for eksempel osv... Hehe
Jeg skal også være fadder til en nydelig gutt om noen uker. Fadder for meg betyr at jeg lover å sørge for at denne gutten har det bra!
Men det du faktisk står i kirken og lover å gjøre, er å se til at barnet blir oppdratt i den kristne tro og forsakelse. Et slik løfte kan egentlig ikke tolkes på noen annen måte enn at du har tenkt å gjøre nettopp det. Det kan ikke omformuleres inni ens eget hode, for ordene er helt klare og tydelige. Om man selv legger en annen mening i det å være fadder, så har man fortsatt lovet noe annet i kirken. Tilgi meg, men jeg kan ikke se det som annet enn renspikka løgn.
Men det du faktisk står i kirken og lover å gjøre, er å se til at barnet blir oppdratt i den kristne tro og forsakelse. Et slik løfte kan egentlig ikke tolkes på noen annen måte enn at du har tenkt å gjøre nettopp det. Det kan ikke omformuleres inni ens eget hode, for ordene er helt klare og tydelige. Om man selv legger en annen mening i det å være fadder, så har man fortsatt lovet noe annet i kirken. Tilgi meg, men jeg kan ikke se det som annet enn renspikka løgn.
Jeg har vært fadder uten å være kristen. Jeg sa tydelig i fra på forhånd at jeg ikke kom til å oppdra barnet i den kristne tro, men at jeg gjerne var en ansvarsperson for barnet. Foreldrene var ikke personlig kristne, og ønsket å ha meg som fadder uansett. Det gjør meg ingen verdens ting å lyve i kirken, for jeg tror ikke den kristne gud eksisterer. For meg veide det mye tyngre å påta meg det ansvaret som foreldrene ønsket at akkurat jeg skulle ha.
Vilje - jeg er helt enig med deg.Det som var viktig for meg . og foreldrene - da jeg var gudmor/fadder var å følge opp barna og være en støttespiller for dem .Det å oppdra dem i kristen tro var ikke vesentlig for noen av oss.Jeg tar oppgaven som fadder svært alvorlig på alle andre måter....å jeg ser på det som en stor ære å få den tillitserklæringen fra foreldrene.Det som blir viktig for meg er å følge dem opp, engasjere meg i deres liv, hjelpe og støtte dem og alltid være der ....
:)
Vilje - jeg er helt enig med deg.Det som var viktig for meg . og foreldrene - da jeg var gudmor/fadder var å følge opp barna og være en støttespiller for dem .Det å oppdra dem i kristen tro var ikke vesentlig for noen av oss.Jeg tar oppgaven som fadder svært alvorlig på alle andre måter....å jeg ser på det som en stor ære å få den tillitserklæringen fra foreldrene.Det som blir viktig for meg er å følge dem opp, engasjere meg i deres liv, hjelpe og støtte dem og alltid være der ....
:)
Men da har jo ikke den kirkelige seremonien noen mening eller funksjon. Det er jo det som er hele poenget.
Det at man har noen som er en ekstra støtte for barnet har absolutt ingenting med kirken å gjøre. Det kan man gi løfte om hvor som helst, når som helst. Og man kan godt formalisere det om man vil. Det eneste som er særegent med dåp og fadderløfter, og som dermed er hele essensen, er nettopp å love å oppdra barnet i den kristne tro.
Alt annet er staffasje.. Og det kan man få overalt.
Han synes det er helt greit at jeg ønsker å døpe barna så lenge han slipper å svare JA på spørsmåøet om å 'oppdra barna i den kristne forsakelse og tro'.. Det synes jeg er flott av han!Går det virkelig an? Kan en av foreldrene "reservere" seg? I så fall er det mer sannsynlig at våre evt. barn kommer til å bli døpt. Jeg vil helst ikke, men for mannen min er det helt utenkelig å ikke døpe barna. Så hvis det virkelig er slik at han kan stå for seremonien og løftene med meg som tyst tilskuer, blir det langt lettere for meg å akseptere et kompromiss...
Lillehammer
19-03-2004, 12:26
Og argumentet med at det er flaut for 14-åringer å døpe seg? Nei, det kjøper jeg ikke. Hvis det er så flaut at man ikke vil konfirmere seg av den grunn, så er det kanskje heller ikke så viktig..
Jeg ble selv døpt i sin tid, og jeg skulle gjerne vært foruten alt det styret det var å melde seg ut igjen. Jeg mener det burde være innmelding som var den bevisste handlingen, og ikke utmelding.
For min del er det helt uaktuelt å både døpe barna mine, og å gifte seg i kirken. Jeg har mange kristne venner, og ville følt meg som en hykler overfor dem hvis jeg skulle stå med lygekors på ryggen og tenke på hva vi skulle ha til middag mens presten forkynte sitt budskap.
Men selvfølgelig: All ære til de som har tenkt gjennom saken og kommet til at oppdragelse i den kristne tro er det beste for barnet. Dere har all min respekt!!!
:nikker: og :klapp: og :blomst: for innlegget ditt Hera. Helt enig! Interessant diskusjon dette her egentlig. Jeg har inntrykk av at de fleste av mine venner som har fått barn ikke har tenkt så mye på hva dåpen betyr, kun gjort det fordi det er "vanlig" og "tradisjon". Men jeg og mannen min tenkte faktisk nøye gjennom det (vi er døpt begge to selv) og er stolte over valget vi tok. Og det tror jeg datteren vår kommer til å være også. Hun må gjerne velge å døpe seg og konfirmere seg i kirka hvis hun føler for det, men da er det hennes valg og ikke vårt.
Vi hadde en trivelig familiefest (navnedag) selv om hun ikke ble døpt, og alle i familiene våre var kjempefornøyde med måten vi gjorde det på.
Jeg er forresten fadder til et par barn, men den gang jeg stilte opp på det hadde jeg ikke tenkt så mye på hva det innebar eller hva jeg skrev under på... :flau:
Hera - jeg er enig med deg i det, men når foreldrene har lyst å døpe barna sine i kirken fordi det er tradisjon og mange forventer at de skal gjøre det, så sier ikke jeg nei til å være fadder fordi jeg ikke har tenkt å oppdra dem i kristen tro.Jeg mener da at jeg heller ser bort fra det med kristendommen og heller fokuserer på det jeg syns er viktig med det å være fadder...å hadde foreldrene ønsket noe annet, så måtte de heller ha valgt en fadder som er kristen.
Hera - jeg er enig med deg i det, men når foreldrene har lyst å døpe barna sine i kirken fordi det er tradisjon og mange forventer at de skal gjøre det, så sier ikke jeg nei til å være fadder fordi jeg ikke har tenkt å oppdra dem i kristen tro.Jeg mener da at jeg heller ser bort fra det med kristendommen og heller fokuserer på det jeg syns er viktig med det å være fadder...å hadde foreldrene ønsket noe annet, så måtte de heller ha valgt en fadder som er kristen.
Jeg skjønner selvfølgelig alt dette...
Det er jo ikke så lett å si nei til et slikt spørsmål heller, for det er jo en enorm tillitserklæring..
Men jeg personlig ville følt sterkt ubehag i den rollen.
Heldigvis har jeg så langt holdt meg utenfor risikogruppen av potensielle faddere, og dermed sluppet å ta det valget.
Hilsen fra sterkt troende ateist :blunk:
Kristin-L
19-03-2004, 16:11
Men det du faktisk står i kirken og lover å gjøre, er å se til at barnet blir oppdratt i den kristne tro og forsakelse. Et slik løfte kan egentlig ikke tolkes på noen annen måte enn at du har tenkt å gjøre nettopp det. Det kan ikke omformuleres inni ens eget hode, for ordene er helt klare og tydelige. Om man selv legger en annen mening i det å være fadder, så har man fortsatt lovet noe annet i kirken. Tilgi meg, men jeg kan ikke se det som annet enn renspikka løgn.
Du har tydlig en kristen tro?? Men tror ikke du helt klarer å se dette fra min og de andre ikke kristenes side!
Selv om jeg svarer ja på å være fadder i kirken og ikke har tenkt å tilføye han den kristne tro, betyr ikke det at jeg skal si noe negativt om den kristne tro heller!
Syntes det er trist at du dømmer meg på denne måten!
Kristendommen kan vi jo lage en egen diskusjon for, så skal jeg forteller deg hva jeg mener om kristendom, gud, jesus og noen kristne.
Kommer heller aldri til å døpe mine barn ( hvis jeg får noen :rødme:.. )
Jeg er kristen jeg også, men har ALDRI funnet grunnlag i Bibelen for barnedåp. Så hvis noen kan vise meg det - ja, da er jeg enig. :nikker:
Men Jesus var 30 år da han ble døpt! ..... ;)
Bare så det er sagt :)
(sånn - nå kan dere sloss videre) :skratte:
Lykkemamma
19-03-2004, 22:11
Jeg er veldig enig med Leophee her :nikker:
Vi har ikke døpt barnet vårt. Vi er de første i både min og min manns familie som har valgt bort dette, og har ventelig møtt en del skepsis der... Vi er begge personlig kristne og er barnedøpt (jeg lot meg døpe på nytt i voksen alder), men vi forfekter begge troendes dåp. Jeg synes ikke man er nødt til å være voksen for å ta et standpunkt, men man må være såpass gammel at man "tror på egenhånd" og velger av egen fri vilje å leve som kristen. Ønsket om å la seg døpe kommer som en naturlig konsekvens av dette valget.
Jeg vil ikke døpe eventuelle barn. Mannen er veldig opptatt av at barn skal bli døpt. Så det blir nok et kompromiss: det blir dåp, men barnet får mitt etternavn (og så skal ikke svigermor være fadder!)
Nei, vi er muslimer, så vi døper ikke barna våre. Når barna er syv dager gamle, får de navn, vi barberer eller klipper litt av håret, veier det, og gir verdien av hårets vekt i gull til de fattige. Og slakter en sau (ikke i Norge da ;)) og gir mat til familie og venner, om man har råd til det.
Kaster meg inn i diskusjonen litt sent, men med sterke meninger!
Er enig i Kristin-L`s standpunkt jeg..
Er selv døpt, og ønsker også at mine fremtidige barn skal døpes. Nei, jeg er ikke personlig kristen, men ser ikke noe galt i å døpe barna mine for det. Så lenge vi står som medlemmer i statskirken er vi vel såkalt "kristne mennesker" selv om vi ikke går rundt og tror på akkurat Jesus? Er selv fadder til min søsters datter - og glad for det! Det er en ære, synes jeg, og være fadder til et barn. For meg vil det si at foreldrene ønsker at akkurat jeg skal være deltagende i barnets liv. Det påligger da, synes jeg, et større ansvar på meg som fadder enn på de som ikke er det. Der foreldre ev. kommer til kort kan jeg stille opp og gjøre det jeg kan - selv om dette ikke nødvendigvis betyr å lære barnet om gud, jesus og den hellige ånd!
For min del er jeg som sagt døpt i kirken. Jeg er også konfirmert og ønsker dermed og gifte meg i kirken. Videre ønsker jeg også å ha "mitt siste hvilested" ved den samme kirken. Dere som ikke er døpt - og heller ikke ønsker å gifte dere i kirken - ønsker dere å bli begravet på en kirkegård når den tid kommer?
Ikke for å skape noen debatt om begravelser e.l, men dersom man ønsker å stå utenfor kirken, får man da bli begravet på en kirkegård?
(Jeg spør av nysgjerrighet - er ikke helt inne på dette jeg ....)
Faren min er ateist, og skal ha bisettelse, ikke begravelse, og det er helt okay. Jeg som muslim vil bli begravet på en muslimsk kirkegård når den tid kommer. Så uansett hvor man er skrevet og hvilket kirkesammfunn man tilhører, vil man bli begravet eller bisatt!
Turbomamma
21-03-2004, 12:14
Leophee, du kan få sagt det! Jeg er egentlig ganske så enig med deg. synes det er mye bedre at barna kan få velge selv den religionen de vil når de blir voksne nok til å ta den beslutningen. Synes også at barn blir konfirmert alt for tidlig! Valgte å ikke konfirmere med i kirka av den grunn at jeg ikke ville stå der og lyve.
Mange jeg har diskutert dette med sier at det er lettere at foreldrene tar beslutningen om dåpen og så kan barne selv velge om de vil bli konfirmert. Det er liksom så veldig vanskelig for ungdommer å døpe seg i en alder av 13-14 år før de konfirmeres. Forstår jo litt den tankegangen, men det strider fremdeles mot mine verdier og livssyn. Kjenner jo folk som har gjort nettopp dette og synes det står masse respekt av det, og ikke er det problematisk heller.
Enig med dere....! Vi døpte ikke førstemann, og vil heller ikke døpe de som evt kommer etter... Vi er definitivt ikke kristne, og dermed føles det feil å døpe for å holde på en tradisjon. Pappa klagde litt over det med tradisjon, men det får nå så være... Kjenner en som døpte seg som 14-åring fordi han tok et valg om å bli konfirmert (ikke av kristne grunner..!), og det var nok litt flaut der og da, men han hadde godt av å ta det valget selv! Og han gjennomførte det likevel, til tross for at han ikke hadde kristne motiver for det....Det burde si det meste.
Turbomamma
21-03-2004, 12:17
Men da har jo ikke den kirkelige seremonien noen mening eller funksjon. Det er jo det som er hele poenget.
Det at man har noen som er en ekstra støtte for barnet har absolutt ingenting med kirken å gjøre. Det kan man gi løfte om hvor som helst, når som helst. Og man kan godt formalisere det om man vil. Det eneste som er særegent med dåp og fadderløfter, og som dermed er hele essensen, er nettopp å love å oppdra barnet i den kristne tro.
Alt annet er staffasje.. Og det kan man få overalt.
Nettopp! Godt sagt!
Kristin-L
21-03-2004, 12:25
Kaster meg inn i diskusjonen litt sent, men med sterke meninger!
Er enig i Kristin-L`s standpunkt jeg..
Er selv døpt, og ønsker også at mine fremtidige barn skal døpes. Nei, jeg er ikke personlig kristen, men ser ikke noe galt i å døpe barna mine for det. Så lenge vi står som medlemmer i statskirken er vi vel såkalt "kristne mennesker" selv om vi ikke går rundt og tror på akkurat Jesus? Er selv fadder til min søsters datter - og glad for det! Det er en ære, synes jeg, og være fadder til et barn. For meg vil det si at foreldrene ønsker at akkurat jeg skal være deltagende i barnets liv. Det påligger da, synes jeg, et større ansvar på meg som fadder enn på de som ikke er det. Der foreldre ev. kommer til kort kan jeg stille opp og gjøre det jeg kan - selv om dette ikke nødvendigvis betyr å lære barnet om gud, jesus og den hellige ånd!
For min del er jeg som sagt døpt i kirken. Jeg er også konfirmert og ønsker dermed og gifte meg i kirken. Videre ønsker jeg også å ha "mitt siste hvilested" ved den samme kirken. Dere som ikke er døpt - og heller ikke ønsker å gifte dere i kirken - ønsker dere å bli begravet på en kirkegård når den tid kommer?
Ikke for å skape noen debatt om begravelser e.l, men dersom man ønsker å stå utenfor kirken, får man da bli begravet på en kirkegård?
(Jeg spør av nysgjerrighet - er ikke helt inne på dette jeg ....)
Takk for støtten!
GyldenLøve
21-03-2004, 12:43
Vi kommer nok til å få barnet vårt døpt, ja. En tradisjon fra begge sider. :nikker:
annalovinda
22-03-2004, 00:56
For min del er jeg som sagt døpt i kirken. Jeg er også konfirmert og ønsker dermed og gifte meg i kirken. Videre ønsker jeg også å ha "mitt siste hvilested" ved den samme kirken. Dere som ikke er døpt - og heller ikke ønsker å gifte dere i kirken - ønsker dere å bli begravet på en kirkegård når den tid kommer?
Ikke for å skape noen debatt om begravelser e.l, men dersom man ønsker å stå utenfor kirken, får man da bli begravet på en kirkegård?
(Jeg spør av nysgjerrighet - er ikke helt inne på dette jeg ....)
Jeg ønsker IKKE å bli begravet på en kirkegård, men tror jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt på det området. Så vidt jeg vet blir jeg begravet på kirkegården hvis kommunen ikke har et annet sted å begrave meg.
Vil gjerne ha greie på det om noen har annen info!
Jeg ønsker forøvrig at de som vil kan bruke kroppen min til det de finner for godt når den tiden kommer. Vil de bruke et eller flere organer til andre - værsågod. Vil de snitte meg opp og undersøke for et eller annet - værsågod. Trenger de en forsøkskanin så legespirer kan få se hvordan menneskekroppen ser ut - værsågod! Whatever! Når jeg er død har jeg ikke bruk for meg alikevel!
Om det er igjen noe når de er ferdige kan de brenne resten, og så er det det samme for meg, bare jeg slipper å ligge i vigslet jord. Merkelig egentlig. Da er jeg jo borte og vet ikke av mer, men akkurat det der med vigslet jord vil jeg ikke ha noe av!
:undrer:
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2008, Jelsoft Enterprises Ltd.