Skal/Skal ikke bli gravid? Skummelt! Flergangsfødende.

[Dorothea]

......

[Tidl. bruker]

Når man skal bli gravid med nr 2 er opp til hver enkelt, og må vel vurderes ut fra den enkeltes situasjon. Kanskje det lønner seg å vente litt hos noen, mens andre vil ta det i en smell, og bli "ferdig med det" ganske raskt. Vi skal starte prøvinga etter neste "tante rød" besøk. Jeg gruer meg til kvalme, bekkenløsing og å være uendelig trøtt (hvis alle 3 faktorene skulle komme igjen). Har ei lita jente fra før, og er redd for å ikke være god nok mamma for henne i graviditetsperioden. Er også spent på våkenetter etter fødsel, det å ha to små barn, og andre ting. Samtidig ønsker vi å ha to tette barn. At de kan ha glede av hverandre, og å ha småbarnsperiodene relativt sammenhengende. Så får en eventuelt 3.mann komme som en attpåklatt senere.

Det viktige er vel at man er to om det, at begge går inn for å hjelpe hverandre, og at roller er klare i forhold til å ta seg av to barn. At man har tid og økonomi, og at man får sovet ut i blant :D .

Håper dere finner en løsning på det.

[Epp]

Hmmm...


Jeg skjønner at du tenker som du gjør, -men det er ikke sikkert at du leter etter svaret på rett sted.. (Svulstig orakel-formulering!:nikker: )

Altså; det jeg har funnet ut for min egen del er at det ikke nytter å tenke worst-case scanario, simpelthen fordi jeg har et brennende ønske, (og det er noe jeg og eppmannen deler!), -og hvis jeg styrer unna nå kommer jeg til å ta med meg mitt livs store gåte i graven: Hva om det hadde gått bra?!

Jeg risikerer flere sykehusinnleggelser og 7mndr med spy, sengeliggende - men jeg klamrer meg til håpet om at det ikke blir sånn. (dårlige odds!) -Men fremfor alt har jeg vissheten om at vi er to om tingene, og at han kan leke alenepappa med multifunksjonshemma kone gjennom den perioden.

Kjenn etter på drømmen din. Hvor sterk er den? Hvor delaktig er mannen? Vi pleier drømmene våre og jeg tror fullt og fast på at vi knyttes sterkere og sterkere sammen underveis når vi koser oss med det fremfor å sitte og hutre og skjelve for ting som kan komme til å skje oss...

Der har du meg, liksom...:flau:

Håper du finner ut av det - og med det mener jeg at du/dere tar et bevisst valg. Se på barnet ditt i dag og vit at barselperioden er forbigående - og den går FORT i den store sammenhengen!

Klem

[Dorothea]

........

[Tonemor]

Må si meg enig med Epp her, som jeg må si jeg beundrer for måten du ALLTID får frem det du mener på en fantastisk fin måte :tilber: Jeg blir nesten stum, men må få tilføye at selv om barseltiden kan være tøff (minsten min hadde kolikk i 3 mnd. i strekk), så er det ikke det du husker best.
Jeg skulle gitt alt for å få oppleve barseltiden bare en gang til... :ber:
Selv om det kan være strevsomt så er det det deiligste som finst. :nikker:
Håper du finner ut av det...

Tonemor

[Epp]

Siden vi vet hvor tøft det er, må vi ta det med i beregninga at det KAN skje igjen. Noe annet ville vært dumt av oss. Selv om det naturligvis ikke behøver å skje igjen. Men vi må være litt forberedt på det, for å kunne ta det imot om det kommer. Spesielt for å kunne ta vare på alle parter.
Og selv om det går over "fort", var det nær ved å knekke både meg, mannen og forholdet vårt. Det er derfor jeg nå begynner å få mine kalde føtter når vi nå skal starte prøvinga.

Kanskje du har kalde føtter fordi du ikke er klar? Og hvordan forbereder man seg? Kanskje dere burde se på hva som holdt på å knekke dere mer konkret - og forberede dere ved å sette opp noen plan-b-løsninger? Husk at det kom fullstendig uforberedt sist, og at det sannsynligvis ble en krasj i forhold til hva dere forventet dere av spedbarnslykke! Alt blir mer voldsomt da, tror jeg. Jeg tror kanskje det kan være verdt å gå gjennom fallgruvene - og finne alternative løsninger, så kanskje du ser det som mer overkommelig? F.eks:

1. For lite nattesøvn=manglende overskudd om dagen: du tar nettene mannen er borte, han tar nettene han er hjemme. Kanskje du har andre som kan avlaste fast 1 dag i uka? Kanskje dere kan avtale en fast ordning slik at du ser lys i tunnellen når det står på som verst?

2. Utmattett mamma= elendig kjæreste/elsker/medmenneske: finn et avlastningstilbud før dere begynner. Dagmamma noen timer hver uke? Finn faste holdepunkter hvor du har bare deg selv å tenke på som du kan se frem til når det røyner på.

Jeg kommer meg gjennom det meste om jeg bare ser en ende på elendigheta...:nikker:

Vi har vurdert å bare ha ett barn, men det vil vi nok ikke kunne klare å leve med rersten av våre liv.

Drømmen er ihvertfall der...:blunk:

Han vil gjerne nå, men det er jo heller ikke han som skal gå hjemme med neste barn. Og det kan bli rimelig tøft å være alene flere døgn med to små. Uten avlastning. Situasjonen er også sånn at jeg må belage meg på å ta alle nettene, som sist. Av div. grunner.

Absolutt alle?

Alternativet er jo så klart å vente til barnet vi har nå har blitt nærmere skolealder, men det synes vi jo også er vel lenge.


Hmmm.. noen som kan spå i fremtiden her... får vi et rolig eller urolig barn neste gang:???: ;)

Kan vel si at jeg føler meg 80% sikker nå eller noe i den duren. Er det flere prøvere som kan si at de ikke er 100% sikre? Kan man bli 100% sikker når man har et barn fra før av?
Tilslutt vil jeg vel si at 100% sikker kan vel ingen være på noe i hele verden, tror jeg... Spørsmålet er vel dessuten om vi trenger å være det. De viktigste valg jeg tar (etter utmattende runder med grubling først som ikke leder frem..) blir ofte; Jaja - det får stå til.. La det skje det som skjer - og det er ei mening med alt.. Det er nemlig da magefølelsen går inn og puffer litt i riktig retning. :nikker:

Tonemor: tusen takk for komplimentet! :flau: Synes det er mange flotte innlegg her generelt på sg - føler selv at jeg får MYE igjen når jeg poster små biter av meg selv... :grouphug:

God klem

[Dorothea]

.........

[Tidl. bruker]

...med tanke på et barn som aldri kunne ligge noe alene få minutter og at jeg var oppe 10-20 ganger om natta frem til nesten et års alder.

Var det så at barnet deres ikke ville sove alene? I egen seng eller eget rom?

Vi løste nettene slik med at pappaen sov på gjesterommet, og gjør det fortsatt :D , mens lillemor sov på hans sted i dobbeltsenga. Raskt å få smokk på plass, amme og kos. Slapp å stå opp, og raskt å sovne igjen. Slik sover vi fortsatt (hun er nå 15 mnd). Orker ikke stress med det enda. Alle sover (og så møtes vi på gjesterommet i blant ;) ).

Kanskje lurt å prøve å finne ordninger som gjør det best mulig for deg og barn, og ikke stresse for mye med å skal leve opp til forventninger som det kanskje ikke ligger til rette for der og da.

[klump]

Mitt første barn hadde kolikk, (Mannen min har i ettertid sagt med et smil at om det var noe tidspunkt her i livet han kunne ha blitt øksemorder så var det da. (ikke på henne selvfølgelig... men kanskje på en tilfeldig forbipasserende.:fnis: ))så jeg vet veldig godt hvor forferdelig slitsomt det kan være. Jeg vegynte ikke å amme henne før hun var 5 mnd fordi hun var så liten da hun ble født at hun måtte mates med "nebbsmokk" og flaske til og begynne med for i det hele tatt å få i seg næring. Etter henne har jeg fått to barn til som begge har blitt ammet og fått flaske innimellom. Og ingen av dem har hatt antydning til kolikk. Jeg tror ikke du behøver å bekymre deg for barseltiden med nr to. Sansynligheten for å få en til med langvarig kolikk er svært liten. Lykke til.

[Lillehammer]

Jeg er ikke like flink med ord som mange andre her inne, men jeg kan spe på med litt selvopplevd og iaktatt erfaring...

Jeg grudde meg til barseltiden da jeg var gravid og var forberedt på det verste. Min beste venninne hadde hatt kolikk-barn og jeg så hvordan det slet på både henne og mannen hennes. De hadde det grusomt i fem lange måneder med en baby som bare skrek og skrek og ikke la på seg! :skrik: I motsetning til mange andre gravide klarte jeg derfor ikke gå rundt og glede meg til det som skulle skje... :sukk:

Men for min del gikk det over all forventninger. Kanskje fordi jeg ikke hadde så store forventninger? Ei annen venninne av meg hadde også kolikk-barn med førstemann (da kjente ikke jeg henne). Det tok over tre år før de ville prøve å få en til, og de var forberedt på det verste, men så fikk de de en liten engel som sov natta gjennom nesten fra første stund.

Selv om det gikk veldig greit for meg første gangen tror jeg likevel jeg kommer til å være skeptisk ved en ny graviditet. Jeg tar det IKKE for gitt at barseltiden blir bare rosenrød. Og jeg tror mye ligger i forventningene. At man ikke ser for seg at alt skal bli en dans på roser, men forbereder seg på tøffe tak i starten. Og det kommer helt sikkert du til å være innstilt på neste gang, og sannsynligvis vil du bli positivt overrasket når alt går bedre enn du hadde ventet! :nikker:

Lykke til med valget du tar!

:klemme:

[Elise]

Hei!

Jeg tror slike avgjørelser blir veldig individuelle, nettopp fordi man opplever ting ulikt, og prioriterer også forskjellig. Da jeg gikk gravid med veslejenta, hadde jeg bekkenløsning og kastet opp i 1/2 år. Da hun bler født (hastekeisersnitt) fikk hun kolikk i sitt andre levedøgn. Hun hadde også store søvnvansker frem til 10 måneders alder (våknet opp til 20 ganger per natt). For meg var likevel dette det aller største og vi startet med å prøve å få nr to da babyen var 1 mnd (ja, jeg fikk mensen veldig fort...). Jeg syns det er så mye som er positivt med å få en liten selv om det helt klart er tøft også, så for meg er valget enkelt. Jeg vil ha en til (helst tvillinger) så snart som mulig!!!! Det er jeg 100% sikker på.
Problemene tar vi som de kommer. Alt går! Og denne perioden varer heller ikke så lenge. Værre blir de når de blir tenåringer ;)

Men alle er vi forskjellige. Jeg forstår godt at du kvier deg for nr to, det er naturlig i og med at du har hatt det tøft med førstemann. Du må ta din avgjørelse ut fra din egen magefølelse, tror jeg. Bare du vet hva som er best for deg.

Ønsker deg lykke til med valget ditt, og dersom du velger å få en til nå - ja så håper jeg du raskt blir gravid og at du får verdens snilleste unge med et stort sovehjerte!!!

:vibber:

[Dorothea]

......