Er vi mange som har lyst på en tredjemann?

[Nr. 3?]

Regner med at det er flere en meg (oss) som har lyst på en tredje krabat. Hvordan synes dere det var å ta den avgjørelsen?

For oss så har dette vært den vanskeligste av de alle. Førstemann var grei, vi ville begge ha barn. Andremann var nesten enda greiere, vi ville jo ikke at førstemann skulle bli enebarn. Mens nå når vi satte oss ned for å diskutere om det ble flere av oss eller ikke så var det så mye som dukket opp.

Vi har ikke stort nok hus, mangler et soverum. Ingen av bilene har plass til tre barneseter og vogn. Hva med tiden, kommer den til å strekke til? Vi har det jo travelt nok med de to vi har...... kommer det til å gå utover de andre barna? Jeg var stort sett sengeliggende med andremann og følte at jeg gikk glipp av mye med den eldste, hva nå når jeg har to jeg skal passe på?

Og så er det jo alle de positive tingene med å ha "mange" barn. Jeg har selv tre søsken og stortrives med det, så jeg føler vel at jeg gjør noe bra for de to jeg har.

Huff dette var mange rare tanker, takk for at du orket å lese:rødme:

[Tidl. bruker]

Åjada, du er nok ikke alene om det. :blunk: Vi har hele tiden sagt at vi ønsket oss flere barn, også etter at vesla ble født. Mann har sagt 2-3 stk, jeg har sagt 3-4. :sparke: Problemet er ikke viljen, men evnen heller... :sukk:
Skulle også gjerne hatt et ekstra soverom, et vaskerom + ei loftstue, men der det er :hjerter:-rom er det husrom!
Av og til tenker jeg på om jeg burde/tør/vil ha flere, den slags usikkerhet er vel vanlig. Får jeg nok oppmerksomhet å gi alle barna? Blir de fulgt opp godt nok? Mange faktorer å ta i betraktning. Men alt i alt tenker jeg at jeg ønsker meg større familie enn jeg selv har/hadde. Har bare 1 søsken selv, det samme har mann. Vi føler begge at det er litt lite. Tenker framover til vi selv blir gamle...:flau:
Har dere prøvd lenge? Kan sende meg en PM om du ikke vil ta opp sånne ting her. :)

[Ole-Brumm]

Ja, nå er vi i gang med å prøve på nr.3. For 5 år siden skulle jeg ikke ha noen barn:blunk:

Første barn var et "uhell" men når babyen kom i hus var ønsket om et barn til stort. Tenkte vi bare skulle ha 2. Prøvde over et år før jeg ble gravid med barn nr.2 og da jeg gikk gravid kom det en snikende tanke om jeg kanskje hadde lyst på 3?

Har også tenkt at det kan bli litt mye, men tenker på alt det positive med å ha flere søsken og jeg synes nå at 3 barn er helt perfekt.

Vil ikke ha så stor aldersforskjell mellom de to minste (har en på 6 mnd) så vi har begynt å prøve igjen.

[~neflossiel~]

Du er ikke alene nei...

Minstemann er snart 5mnd, og jeg har allerede vært babysyk i noen uker :flau: . Vi har allerede 2 tette, og mannen vil vente noen år før vi får nr 3. Mens jeg egentlig ikke vil vente flere år.

Men det er som sagt litt usikkerhet: vi også må ha større hus, større bil, og egentlig bedre økonomi. Men som sofia sier der det er hjerterom er det husrom :nikker: . Er jo også det med at man skal følge opp alle barna individuelt, og vil tiden strekke til etc. Jeg må ut i full jobb igjen for at vi skal klare oss økonomisk, så barna må i bhg.

Jeg håper hvertfall at vi skal begynne å prøve med nr 3 i løpet av 1 år. Jeg har blitt raskt gravid med de 2 første (og jeg klager selvsagt ikke!), så vi kan ikke begynne for tidlig heller.

Jeg har 3 søsken, og vi hadde ikke råd til de store utskeielsene. Ferien gikk til Nord Norge vært år - men koselig hadde vi det hvertfall.

[anita]

Her er vi også i full gang med planlegginga for nr.3. Vi valgte og vente til minstemann begynner på skolen før vi får nr.3.For da føler jeg at de er såpass store så jeg får tid til :baby: mens de er hos kamerater og idrett osv. Og så får de den oppmerksomheten de skal ha når de er hjemme.Jeg føler det hadde blitt stress med 3. tette. De to jeg har nå er det 2 år imellom og det er tett nok.Så en 3.mann rett etter dem igjen ble ikke aktuelt. Som sagt 3.mann er godt planlagt.Det eneste som mangler nå er at:spermie: skal plassere seg godt:fert: og bli der i 9 mnd.

Vi har også et soverom for lite. Men det jeg har gjort fra første stund er at nr.1 og 2 deler rom. For da kommer ikke behovet for større rom før de er i ungdomskolealder. De er to gutter da så de stortrives i hverandres selskap.Så vi kommer ikke til og flytte før vi må.

[Robyn]

Her i huset var i grunnen valget veldig lett.

Jeg har en sønn fra et tidligere forhold, mannen hadde ingen.
Nå har vi i tillegg en sønn sammen, men det er da 6,5 år mellom de to. Føler derfor at de nesten blir som to enebarn og ønsker derfor en til ganske tett. (Minstemann er 20 måneder.)

Skulle egentlig hatt i juli, og da hadde de jo blitt rimelig tette men han mistet vi. Så da ble det plutselig ikke så tett som vi ønsket allikevel, men vi håper han blir storebror innen treårs dagen i hvertfall.

[student31]

Hei og hopp! :)

Jo da, her hos oss er tredjemann hjertlig velkommen. Hadde det vært opp til oss, hadde han/hun allerede sittet på fanget mitt her jeg sitter og skriver dette innlegget... Dessverre vil ikke kroppen sammarbeide, og det ser ut til at dette kommer til å ta laaaaaang tid. Men jo da, tredjemann vil vi ha og vi gir ikke opp!!

Lykke til! :nikker:

[helena]

Ja vi forsøker også på nr 3 :nikker:

Det har egentlig aldri vært noen diskusjon. Vi fant vel tidlig ut at vi begge gjerne ville ha en relativt stor familie. Minst 3 barn. Jeg tror den vanskeligst avveiningen for oss blir om vi skal forsøke på nr 4 om noen år eller ikke. Tror kanskje det holder med 3.

Ikke la mangel på soverom osv vær noe hinder! Vi er vant til så vannvittig god standard i Norge. Barn MÅ jo ikke ha hvert sitt soverom. Det er jo andre ting som er viktigere. (Selv om det naturligvis er praktisk, enig i det). Jeg tror vel at barn ofte tjener inn det de taper av alene-tid ved at de lærer mye av å måtte dele oppmerksomhet og hjelpe hverandre.

Jeg har funnet ut at jeg må prioritere og at alt har sin tid. Dersom man har noen veldig hektiske år så bør man sørge for å stille litt"lavere" krav til seg selv noen år etter det igjen. Vi har nå to som det er mange år mellom. Førstemann fikk vårt soverom mens vi sov på stuen og studerte og hadde ekstrajobber. Nå kan vi høste litt frukter av mange års hard jobbing og har det greiere økonomisk. Så nå ønsker vi oss nr 2 og nr 3 tett. Men det gikk helt fint med førstemann selv om vi til tider ikke hadde penger til bleier en gang.

Hvis man ganske sterkt ønsker seg nr 3 men lar være av økonomiske hensyn. Tror du ikke man vil angre siden? Ja det er en vanskelig avveining for de første barna skal jo ha sitt også...hm...vi er vant til å ha alt her i Norge men mange barn har en fin barndom selv om de ikke kan få alt alle andre har til enjhver tid. Nå ble det mye pjatt fra meg ja......

Er det noen som tenker kanskje nr 4 også??
:lykke: til alle sammen!!

[Sunshine*]

Ja nå er det nr.3 som er prosjektet her i huset også.
Men det var ikke noe vanskelig valg for noen av oss, for vi ville begge ha flere etter de to rampete guttene vi allerede har :spermie:
Men jeg tror nok det holder med tre barn til slutt :nikker:
eldstemannen ble 3 år i april og yngste 1 år i januar så vi har fått ungene ganske tett. Men det var sånn vi ville ha det å vi synes ikke det bør være for lenge til tredje baby heller:baby:

[Serum]

ja, nr 3 er hjertelig velkommen!! Men det tar sin tid tydligvis.Jeg tenker som så at når vi først har små barn og er vant til avbrutt søvn så er det bare å kjøre på.
Men 3 holder her..
Men jeg tror at jeg alltid kommer til å ønske meg flere barn..
Men det virker litt bannlyst å få mange barn.Da kommer alltid den kommentarern : er dere smiths venner eller?

Noe galt med å ha mange barn?

Enig med at barn kan faktisk dele rom. Og mange snakker om økonomi.
For oss som ikke får plass i kommunal barnehage blir det å koste 7000kr i mnd.
Hva blir igjen da etter lønn? det er ikke mye.
Hva med å senke standaren litt, få kontantstøtte og barnetrygd?
Allt går visst man vill... og den tiden man har med barna nå får man aldri igjen...


Lykke til damer!!

[Nr. 3?]

Takk for alle svarene. Koselig at vi er flere i samme båt. Vi har snakket og snakket og kommet frem til at vi kjører på. Kjedelig å måtte vente helt til 25. august før jeg får fjernet spiralen. På den andre siden så får jeg en sommer uten kvalme (kastet opp nesten hver dag med andremann) og jeg nyter å kunne ta meg et glass vin.


Lykke til alle sammen!!

[Tidl. bruker]

Regner med at det er flere en meg (oss) som har lyst på en tredje krabat. Hvordan synes dere det var å ta den avgjørelsen?

For oss så har dette vært den vanskeligste av de alle. Førstemann var grei, vi ville begge ha barn. Andremann var nesten enda greiere, vi ville jo ikke at førstemann skulle bli enebarn. Mens nå når vi satte oss ned for å diskutere om det ble flere av oss eller ikke så var det så mye som dukket opp.

Vi har ikke stort nok hus, mangler et soverum. Ingen av bilene har plass til tre barneseter og vogn. Hva med tiden, kommer den til å strekke til? Vi har det jo travelt nok med de to vi har...... kommer det til å gå utover de andre barna? Jeg var stort sett sengeliggende med andremann og følte at jeg gikk glipp av mye med den eldste, hva nå når jeg har to jeg skal passe på?

Og så er det jo alle de positive tingene med å ha "mange" barn. Jeg har selv tre søsken og stortrives med det, så jeg føler vel at jeg gjør noe bra for de to jeg har.

Huff dette var mange rare tanker, takk for at du orket å lese:rødme:Er nok enda "rarere" en deg, for vi har nemlig lyst på en fjerdemann :baby:
Skal begynne prøvingen i juli, så det blir spennende...

Var ikke så veldig vanskelig avgjørelse å ta!

Vi har to store barn fra før, og så har vi en liten på 7 mnd sammen.

Pga av den store aldersforskjellen vil den yngste vokse opp nærmest som enebarn hvis vi ikke får flere, og det har vi ikke så veldig lyst til.
Vil hun også skal oppleve gleden av søsken som er nært henne i alder.
Selv om hun selvsagt vil få, og allerede har, stor glede av de to storesøsknenesine :nikker:

Vi har IKKE soverom nok, vi har IKKE stor nok bil, vi har IKKE spesielt god råd...
Men likevel har vi veldig lyst på et barn til!
Er vi gale? :flau:

Hilsen Manoka

[Anine]

Vi vil også ha nummer tre! :kryss:
Våre to er fem og tre år. Vi har plass nok, siden vi bor på en gård, med stort hus, men allikevel gnager tvilen meg i perioder. Vil vi være så heldige å få et friskt og snilt barn en gang til? Vil jeg være så heldig å slippe å oppleve abort denne gangen også? Hva med fødselen? Vil dette barnet også bli født lett? Hva med krybbedød? Kan man være heldig tre ganger på rad? Jeg tror jeg er blitt mere ydmyk med årene...
Men ønsket om å ha en stor barneflokk overskyger denne tvilen . Heldigvis.
Ert selv fra en familie med tre barn :stores: :stores: :stores:, og ville ikke hatt færre søaken i det hele tatt!

[cirkeline]

åh,så kjekt å høre at det ikke bare er meg som grubler over dette her....jeg grubler og grubler....har en på 6,og en på 3,så egentlig er jo tidspunktet fint,hadde ikke orket å få noe tettere...men er også redd for om tiden strekker til,syntes jo egentlig jeg har det travelt nok...men samtidig vil jeg jo så gjerne,og vi er en liten familie så jeg vil gjerne at vi blir flere....men spørsmålene er mange ja....

cirkeline