Vis full versjon : Forteller dere familie / venner om prøvingen?
Tidl. bruker
16-07-2004, 12:57
Jeg er ganske ny her, har lest en stund men bare nylig registrert meg. Vi skal begynne å prøve etter ferien, skal til legen og ta ut hormonspiralen den 29. juli.
Dette er kjempespennende, og selvsagt opptar det oss ganske mye akkurat nå. Og en del av meg verker etter å rope det ut til hele verden. Men samtidig syns jeg det er godt at dette er vår lille hemmelighet enn så lenge! :hysj:
Veldig mange forteller jo om graviditeten når det er gått ca 3 mnd, men jeg kjenner også folk som har fortalt at de prøver.
Hva gjør dere? Vet folk rundt dere at dere prøver å få barn? Jeg har litt lyst til å fortelle det når hormonspiralen er ute, men tenker jo på at det kan ta litt tid før jeg blir gravid.
:tenker: Skal, skal ikke?
Jeg har fortalt en god venninne at vi skal begynne å prøve snart, men ingen i familien. Kommer ikke til å fortelle det til flere før vi evt blir gravide heller. Noen hemmeligheter må man ha :nikker:
Endamindre
16-07-2004, 13:08
Hei!
Jeg har nettopp sluttet med p-piller! Håper å klare :hysj: om det, og heller fortelle at jeg er :gravid: (hvis jeg blir.....). Jeg har hittil ikke vært veldig interessert i barn, og i hvert fall ikke i å få barn selv. Men ting forandrer seg, gitt! Derfor utsetter jeg heller alle "hva var det vi sa" og "er du sikker på dette nå da". Kanskje mindre sjanse for å få høre slikt når man først er gravid også, og kan si at "joda, det var faktisk planlagt"!?
Tidl. bruker
16-07-2004, 13:12
Jeg har hittil ikke vært veldig interessert i barn, og i hvert fall ikke i å få barn selv. Men ting forandrer seg, gitt! Derfor utsetter jeg heller alle "hva var det vi sa" og "er du sikker på dette nå da". Kanskje mindre sjanse for å få høre slikt når man først er gravid også, og kan si at "joda, det var faktisk planlagt"!?
Signerer denne, jeg.:nikker:
Prøvende
16-07-2004, 14:09
Jeg har fortalt det til min beste veninne, og min mann til sin beste kamerat. Familien får ikke vite det før jeg er blitt gravid, for jeg orker ikke noe masing/spørsmål om hvordan det går fra dem!
Vi har valgt å ikke fortelle det. Det er to venninner av meg som vet om det - men det er mer for å "få det ut av systemet".
Jeg synes også det er stor hjelp i å være her inne på SG og SM og treffe likesinnede..
Hvorfor vi ikke har fortalt det, er jo fordi vi er redde for å ikke få det til - og skuffelsen og sorgen blir liksom ennå større hvis en hel haug med mennesker vet om det.
I tillegg så er det jo morsomt å ha en liten hemmelighet sammen også! :nikker:
:klemme:
Tidl. bruker
16-07-2004, 14:58
Vi forteller det til ferrest mulig, men noen vet det. Klarer ikke en hel haug med folk som blir skuffet hver måned...
Ms Epp "Bigmouth" har nok fortalt det til alle. Dvs - jeg svarer alle som spør. Synes det er greiere når det tar så lang tid og folk maser å bare informere om at "vi gjør så godt vi kan - men det var visst ikke gjort i en handvending.." :nikker:
Vi fortalte ikke om prøvingen til alle, men kun et par av våre nærmeste venner. Men da vi kom så langt at vi begynte på utredning fortalte vi også næremset familie dette. (Altså foreldre og søsken/partnere)
Nå når vi skal igjennom prøverør vet alle som står oss nærmest og de vi har mye kontakt det.
Synes det er helt greit, slik at det slipper å bli noen kjedelige situasjoner av det.
Var i familieselskap midt under utredningen,hvor alle spurte om det ikke var på tide at jeg og min kjære fikk barn. Litt kjedelig og ømtålig. Men stakkars, de viste jo ikke at vi hadde prøvd i over ett år da.
Klemmer
Tidl. bruker
16-07-2004, 15:09
Vi har fortalt det nå, men det tok lang tid.
Vi prøvde en ganske god stund før vi sa noe. Men så har vi holdt på en stund og hatt noen spontanaborter og fertilitetsbehandling og sånt, og da er det jo naturlig at de nærmeste etterhvert blir involvert og vet hvor landet ligger.
Hadde derimot alt gått "på skinner" så tror jeg at jeg hadde foretrukket å la det komme som en overraskelse på omverdene!
Tussi jenta
16-07-2004, 15:34
Bare mine 2 beste veninner vet at vi prøver.
Orker ikke og fortelle det til familien for det blir det bare mas av.
Vi bestemte oss først for og bare få ett barn, og har fått høre mye om hvor egoistiske vi er og om vi virkelig ønsker og gjøre det mot datteren våres, osv.
Derfor får ikke de vite det før jeg blir gravid, med mindre det skulle dukke opp noen problemer.
Helenemor
16-07-2004, 15:47
Her er det bare våre foreldre som vet det, da helst mamma siden svigemor er lite interessert. Hun er et sånt type menneske at hadde vi ikke sagt noe og vi plutselig hadde stått der gravide, hadde hun blitt så sint. Og da hadde vi ikke hørt noe fra henne på flere mnd, siden dette er planlagt. Ikke helt som jeg hadde tenkt, men innimellom er det greit. For sier jeg det til mamma at mensen kommer så sukker hun liksom litt med meg og prøver å muntre meg opp. Hittil er det egentlig greit at det ikke har skjedd noe før, i forbindelse med flytting og slikt.. men det verker jo litt i hjerterota da. Men til venner er det strengt fyfy å si noe, de kan ikke fatte at vi har fått to engang.( og hvertfall ikke to jenter.. ) Det er vel litt misunnelse på gang, siden et par er veldig ivrige prøvere og et annet er i en fase i livet hvor det ikke er plass til barn enda. De allere nærmeste vennene våre ble veldig snurtne når vi skulle ha andre mann. Maaaange kommentarer som
" var det ikke nok med en XXXX( vårt etternavn) i verden da, at dere ikke måtte lage en til" *
"jøssenavn, fælt til kælving det var på deg da,Helene. Kan du ikke holde beina sammen?"
*Rå latter*
Veldig festlig må jeg si.. Så her er det helt :hysj: til vi vet noe mer. Kanskje vi kan få flere, er ikke godt å si...
Jeg har fortalt det til en god venninne, men det var mest for å få slutt på masingen! Gikk ikke en dag nesten uten at hun spurte om det var noe på gang. Men etter at jeg fortalte det, gar jeg ikke hørt noen ting. familien får ikke vite det før vi er gravide.
Nei, forteller det ikke til familien. Men en veninne av meg vet at vi prøver. Hun skjønte det da vi sat tå prata om barn og jeg sa at jeg hadde SA i januar. Så da vet hun det. Men ellers har jeg ikke fortalt det til noen.
Tror kanskje foreldrene mine og svigerinna mi skjønner at vi prøver De vet også at jeg hadde SA i januar. Men ellers så har vi ikke fortalt det til noen egentlig nei...
Hei vi valgte å :hysj: om at vi prøvde på første og andre og tredjemann..men den tredje mistet vi I MA 10uke i okt. 03...etter dette antok folk at vi ville prøve igjen og det tok vel 4 mnd.før den satt(ved hjelp av akupunktur vel å merke)
vi ble :gravid: for 4 gang og mistet denne også ..men denne gang i en SA(inkomplett)12 uker fullgått :babygutt: ..og nå går nok de fleste bare og venter :flau:..nå er det forsåvidt noen få som vet vi prøver ..min svigerinne(hun er nygravid selv ) og min søster..men that`s it !!! Hadde ikke takla masinga og presset det ville blitt dersom alle visste det i tilfelle det vil ta lang tid :???:
Men de kan anta og gruble så mye de vil ..aldri :noway: om jeg kommer til å fortelle at vi prøver igjen..
:klemmer: Missi ...håper på :_positiv: test 21Juli
Har vi greid det tro???
......... :fert:
:tenker:
Jeg regner med at de fleste skjønner det.
Vi mistet jo i 19. uke i februar, så alle visste jo at vi var gravide. Og da antar de vel at vi prøver igjen.
De som spør svarer jeg ærlig til, og jeg legger ikke skjul på noe..
Tidl. bruker
16-07-2004, 21:54
HEISAN.. VI BEGYNTE Å PRØVE HØSTEN 2001. FORTALTE IKKE NOE TIL Å BEGYNNE MED FOR DA FØLTE VI JO IKKE AT DET HASTET SLIK.. MEN NÅ VET ALLE RUNDT OSS OM ALT.. VI HAR ENDA IKKE FÅTT TIL DETTE DA SJØ. HAR JO KOMMET LANGT PÅ VEI I UTREDNINGEN DA MEN INGENTING SKJER.. DERE KAN JO VÆRE HELDIG Å FÅ TIL DETTE GANSKE FORT.MEN DET KAN VÆRE GREIT Å HA NOEN Å PRATE MED HVIS DET TAR LITT TID DA.. FOLK FORVENTER JO OG MASER OM NÅR MAN SKAL HA BARN. KAN VEL HENDE DERE OGSÅ HAR SLIKE FORMANINGER FRA FAMILIE OG VENNER, OG DA KAN DET NÅ VÆRE GREIT Å SI LITT OM HVORDAN DET LIGGER AN. DA SLUTTET IHVERTFALL FAMILIENE VÅRE Å MASE... ØNSKER DERE IALLEFALL LYKKE TIL MED PRØVINGEN..:klemme: Jeg er ganske ny her, har lest en stund men bare nylig registrert meg. Vi skal begynne å prøve etter ferien, skal til legen og ta ut hormonspiralen den 29. juli.
Dette er kjempespennende, og selvsagt opptar det oss ganske mye akkurat nå. Og en del av meg verker etter å rope det ut til hele verden. Men samtidig syns jeg det er godt at dette er vår lille hemmelighet enn så lenge! :hysj:
Veldig mange forteller jo om graviditeten når det er gått ca 3 mnd, men jeg kjenner også folk som har fortalt at de prøver.
Hva gjør dere? Vet folk rundt dere at dere prøver å få barn? Jeg har litt lyst til å fortelle det når hormonspiralen er ute, men tenker jo på at det kan ta litt tid før jeg blir gravid.
:tenker: Skal, skal ikke?
jeanette
16-07-2004, 22:29
Nei vi gidder ikke det evinnelge maset. Så vi forteller det når jeg er gravid vi
Bøtteknotten
16-07-2004, 23:59
Vi har holdt det hemmelig lenge, men nå har jeg begynt å gi utrykk for at vi prøver.
Jeg roper det ikke ut, men svarer de som spør.
Jeg har følt det som en plage med mas fra folk da det var hemmelig,
men nå etter at "katta er ute av sekken" har jeg fått et mer avslappet forhold til spørsmål,
og jeg tror jammen at jeg har fått ferre spørsmål også!
Hender jeg får spørsmål om vi skal ha fler, og da sier jeg som det er at vi jobber med saken, og at det sikkert vil ta litt tid som sist. Ingen som har masa på meg !!! men så er det jo nr. 3 som jobbes med også, mange synes jo vi er sprø som setter igang igjen.
Men så er det eldstemann som gjerne forteller hele verden at han ønsker seg så velidg en baby til:hjerter: kan jo ikke ba han tie still heller da....han er jo så god !!
Prøvingen med nr1 visste bare våre aller beste venner, nr 2 tok lang tid og var ingen hemmelighet han heller.
Tommeline81
18-07-2004, 00:43
Fortalte det til noen venner på en fest for tre uker siden. Var ei venninne av meg som da fortalte at hun er gravid. Så da alle så på oss og spurte når vi skulle ha, så klarte jeg ikke å holde meg. Fortalte da at vi var inne i vår 1 pp (er 2 pp nå). Familien skal ikke få vite noe før jeg er blitt gravid.
Hei!
Jeg har nettopp sluttet med p-piller! Håper å klare :hysj: om det, og heller fortelle at jeg er :gravid: (hvis jeg blir.....). Jeg har hittil ikke vært veldig interessert i barn, og i hvert fall ikke i å få barn selv. Men ting forandrer seg, gitt! Derfor utsetter jeg heller alle "hva var det vi sa" og "er du sikker på dette nå da". Kanskje mindre sjanse for å få høre slikt når man først er gravid også, og kan si at "joda, det var faktisk planlagt"!?
Singerer denne og håper på en slik variant jeg også! Bortsett fra at jeg alltid har vært interessert i barn da. Vi forteller det ikke til noen. Men de fleste mistenker oss nok pga alder og at vi nå har 'alt' klart; hus, bil, båt... Når folk spør sier jeg at det er veldig kjekt å kunne låne, men minst like kjekt å levere dem tilbake. Og det er det jo, de er jo ikke våre http://www.snartgravid.com/plassen/images/icons/tongue.gif...
Vi har holdt det for oss selv.
Unntakene er farmor og beste venninde. Men de holder det hemmelig, pluss at de ikke maser etterpå.
Kvakk Kvakk
19-07-2004, 20:46
Et par venner og svogeren min med kone fikk vite at vi prøver på min ganske fuktige bursdagsfeiring. Jeg klarer ikke å svare usant når jeg er beruset. Da kom det i og for seg fram at svoger med kone også prøver, og det har de gjort i et par år, men det er ikke noe vi prater om i hverdagen, de får ikke vite hvorvidt jeg er gravid eller ikke noe tidligere enn andre innen familien og venneflokken. når jeg en gang blir gravid er målet å holde det hemmelig lenger enn forrige gang, da gjettet svigermor det når jeg var 6-7 uker på vei. Da visste de i og for seg at vi prøvde siden jeg hadde hatt en SA i uke 7 noen måneder tidligere, og jeg klarer ikke å holde noe sånt hemmelig.
Trur dei fleste forventer at eg skal bli gravid no når eg har gifta meg og alt og eg har ikkje akkurat lagt skjul på at eg er utrulig glad i barn!!! Har akkurat blitt tante og er overlykkelig over det!! :klemme: Men vi har ikkje fortalt at vi prøver... Syns det er privat, men har vel hinta litt til ei god venninde... Er vel meir spent på reaksjonane hvis det ikkje skal gå, trur ikkje eg klarer å holde stille med at vi gjerne vil ha en liten :baby: hvis det tar for lang tid... men må berre :kryss: for at det går som alle forventer!!
Vi satt i bryllup her i sommer med en haug gravide rundt oss. Plutselig ropes det lenger nede fra bordet "Hei, er det ikke på tide du smeller Adina på tjukken nå eller?" Min mann så ut som om han fikk maten i halsen, og jeg kjente tårene sprenge på.... Dette var en av de som IKKE visste. Resten av bordet visste, og det var så utrolig godt med støtte og forståelse i stedet for blikk som lurte på det samme. Hvis folk vet, kommer det ikke mas og idiotiske spørsmål. Det er min erfaring. Men, hadde jeg blitt gravid i en håndvenning hadde nok ikke mange visst om det.
Vi satt i bryllup her i sommer med en haug gravide rundt oss. Plutselig ropes det lenger nede fra bordet "Hei, er det ikke på tide du smeller Adina på tjukken nå eller?" Min mann så ut som om han fikk maten i halsen, og jeg kjente tårene sprenge på.... Dette var en av de som IKKE visste. Resten av bordet visste, og det var så utrolig godt med støtte og forståelse i stedet for blikk som lurte på det samme. Hvis folk vet, kommer det ikke mas og idiotiske spørsmål. Det er min erfaring. Men, hadde jeg blitt gravid i en håndvenning hadde nok ikke mange visst om det.
Uff, den var ikke god.... :comfort:
"Hei, er det ikke på tide du smeller Adina på tjukken nå eller?"
Vedkommende som sa dette kan ikke ha så mye i toppetasjen spør du meg... Makan til kommentar :sinna:
Høyst upassende :nikker:
Vedr. meg, så har jeg såvidt nevnt det for en meget god venninne, men ikke til familie kolleger etc.
Katharina
22-07-2004, 11:21
Vi satt i bryllup her i sommer med en haug gravide rundt oss. Plutselig ropes det lenger nede fra bordet "Hei, er det ikke på tide du smeller Adina på tjukken nå eller?" Min mann så ut som om han fikk maten i halsen, og jeg kjente tårene sprenge på.... Dette var en av de som IKKE visste. Resten av bordet visste, og det var så utrolig godt med støtte og forståelse i stedet for blikk som lurte på det samme. Hvis folk vet, kommer det ikke mas og idiotiske spørsmål. Det er min erfaring. Men, hadde jeg blitt gravid i en håndvenning hadde nok ikke mange visst om det.
Jeg har fortalt det til en god venninne, men det var mest for å få slutt på masingen! Gikk ikke en dag nesten uten at hun spurte om det var noe på gang. Men etter at jeg fortalte det, gar jeg ikke hørt noen ting. familien får ikke vite det før vi er gravide.
Hos oss her det en del som vet det. Mamma, svigers, noen venner (av samme grunn som Lememor82) og de fleste av mine kolleger. Jeg har samme erfaring som Adina om at jo flere som vet jo færre spørsmål kommer det om det. Jeg holdt på å knekke sammen av alle spørsmålene på jobb. Da var det bedre å være ærlig å spørre tilbake: Satte dere bare av den dato dere? Da holder de fleste kjeft...!
Foreløpig er det hemmelig for alle rundt oss, både venner og familie, men så er vi jo ikke igang med 2.pp helt enda heller, så vi får se etterhvert...
INGEN andre i hele verden vet det utenom meg og min kjære :elsker2:
Dersom folk spør om vi skal ha en til baby så sier vi det som det er at vi prøver, men går ikke akkurat ut med det for hele verden :nikker:
Starlight
22-07-2004, 22:24
Ikke så mange som vet om at vi prøver, men desto flere som maser!! Er så lei de spørsmålene :sinna:
Orker ikke fortelle det heller, for da blir det mas hver mnd, om vi har fått det til.
Svigermor visste det, for jeg har en løsmunnet mann....
Hun spurte hele tiden om jeg var blitt gravid, og tilslutt ble jeg så sliten av det, at vi fortalte at vi utsetter prøvingen en stund pga jobben min, at vi ville vente til jeg fikk fast ansettelse istedet for det vikariatet jeg har nå.
Søstra mi vet det, men hun er vel den eneste.
sagt det til yndlingsbroren min og noen utvalgte venninner.
Og det er jeg glad for, hadde en tidlig SA i forrige pp, og da var det godt at noen visste, så jeg hadde noen å snakke med når mannen var opptatt.
De er ikke så masete, de venninnene mine, men flinke til å muntre meg opp og heie på meg..
Eg har fortalt det til to venninner. Ei som eg gjekk gravid med sist, og som også prøver. Og bestevenninna mi, slik at eg har nokon å klaga til. Trur ikkje sambo har sagt det til nokon, men han ville det før. Måtte ta ein prat med han... Nesten alle me treffer på spør om me ikkje snart skal få ein til. Me klarer som regel å styra samtalen mot husbygging. Synest det er litt frekt spørsmål. Det er nemlig ikkje "bare" å få ein unge....
Tidl. bruker
25-07-2004, 00:52
2 venninner vet det. Ingen andre. Ønsker ikke noe prat om det i familien. Heller at de får en overraskelse når det skjer.
Frostmaid
25-07-2004, 00:58
Vi har fortalt det til noen venner men ikke familien. Det kommer jo ann på hva slags forhold man har til familien og hvordan man tror de kommer til å takle det. Er de av typen som kommer til å glede seg enormt kan det jo være lurt å vente til en er over de første 12 ukene.
Vi valgte å fortelle foreldrene våre om vårt ivf-forsøk med en gang vi hadde fått avklart tidspunkt for oppstart. I tillegg ble et par nære venner orientert. Vi har også orientert de nærmeste på jobben. Selv om dette i utgangspunktet er et høyst privat anliggende, fungerer det best for meg å ha en viss åpenhet rundt det som skal skje. Tror jeg hadde opplevd det som mer stressende dersom jeg ikke hadde sagt noe som helst. Men alle detaljene, som for eksempel helt eksakte tidspunkt for hva som skal skje, er det kun jeg og min mann som har oversikt over. I ettertid av det første ivf-forsøket (som ikke gikk så bra) har jeg lurt litt på om det kanskje hadde vært mindre stressende for meg å ikke sagt så mye til noen før en (forhåpentligvis) graviditet har "satt seg" litt, for eksempel etter et par måneder. Jeg hadde nok foretrukket dette dersom vi hadde prøvd å bli gravide uten ivf.
Tidl. bruker
25-07-2004, 13:11
Hei :klemme:
Alle som kjenner meg vet at jeg alltid har hatt lyst på mange barn og da ikke lang tid i mellom,slik at da lillegull ble født så trodde alle(inkludert oss selv) at vi snart skulle bli gravide igjen.Det å få henne er det mest vidunderlige jeg noengang har opplevd at jeg hadde synes det var trist dersom jeg ikke kunne få oppleve det flere ganger..
Har fortalt en del rundt meg om MAèn og at vi har lyst til å prøve igjen.
Ettersom jeg også har fått fertilitetsbehandling med til tider ganske så festlige bivirkninger ( :skratte: ), så har jeg følt det naturlig å måtte dele også den delen med enkelte.Det er godt å få litt forståelse og støtte.
Løye nok er det de som jeg har fortalt mest til som oftest forstår minst....
Mange forstår ikke at dette kan ha slik stor betydning for meg.Det er fælt når andre bagatelliserer dine følelser og drømmer.Om det ikke alltid er lett å forstå(forventer i grunnen ikke å møte full forståelse),så må en likevel respektere andre og deres følelser.Enkelte ganger er det bedre å være taus enn å si noe,også.
Men selvsagt så synes jeg det på samme tid er godt å høre andre perspektiv og meninger på ting og tang,så lenge det ikke blir sagt på en nedsettende måte.
Klem fra MaLarkin,hun som ønsker :baby: :baby: :baby: :baby: :baby:
Gulltopp
25-07-2004, 13:46
De fleste vet at vi har begynt å planlegge bryllup og jeg har alltid sagt at jeg vil gifte meg før vi får barn, så jeg tror ikke det er så mange som tenker over muligheten. Vi har ikke fortalt det til noen fordi vi ikke orker forventningspresset og alle spørsmålene. Søsteren min har mistet to ganger og jeg vil ikke at mamma skal få vite at vi prøver og så tar det kanskje lang tid eller går galt, hun har hatt nok sorger som det er. På Gullguttens side blir det første barnebarn og første oldebarn, så der blir nok forventningspresset enda høyere om vi forteller noe. Svigermor hinter ofte om at det hadde vært koselig med barnebarn, men vi klarer å holde oss og smiler bare og sier at det kommer vel forhåpentligvis med tid og stunder. :nikker: Mange av venninnene mine har nettopp fått sine førstefødte og er helt "hypre" på babysladder, så dem vil jeg heller ikke fortelle noe med mindre det tar veldig lang tid å :fert:.
Hvis det ikke tar veldig lang tid vil vi heller vente til vi får det til og er 3mnd på vei før vi lar det komme som en overraskelse på alle. :D Mye bedre at alle blir overrasket og glade enn at de går og maser og gjør oss stresset. :nikker:
Ja, vår nærmeste familie og noen av mine venninner vet det. Nå vet enda noen flere det siden jeg har hatt en SA.
Tidl. bruker
25-07-2004, 21:01
Det er bare min beste veninne som vet om det.Jeg fortalte det fordi hun maste så mye.Men sammtidig så er det nå godt at hun vet det,så har jeg noen å prate med om det(forutenom mannen min).
Nå har vi kommet så langt at vi skal begynne med utredning.Så jeg kommer nok til å fortelle det til moren min iallefall.Jeg tror nok egentlig at hun vet at vi prøver,for hun er den eneste som ikke spør!!
Jeg har kunn fortalt det til en god venninne av meg. Skal prøve så godt jeg kan for å holde det hemmelig til jeg blir :gravid:
Sunshine*
26-07-2004, 10:36
Noen i min familie vet om det, men jeg skal ikke fortelle noen andre om det!
De tette komentarene om vi vil befolke jorden alene får heller vente:sinna: (vi har to barn fra før):blunk:
Lille Trille
28-07-2004, 11:12
Veldig mange forteller jo om graviditeten når det er gått ca 3 mnd, men jeg kjenner også folk som har fortalt at de prøver.
Hva gjør dere? Vet folk rundt dere at dere prøver å få barn?
Vi har ikke fortalt noen av vi prøver på en til. Se bare på SA historikken min så forstår du det :skratte: Ei meget nær venninne av meg i samme båt vet det og det er også det. Så om du leser her min gode venninne så vet du at du er den eneste, akkurat som du ikke viste det :skratte:
Cathrine
31-07-2004, 18:12
Hei
Så å si alle av våre venner og familie vet at vi er prøvere.
Holdt det for oss selv i førsten, men etter som alle spurte om det ikke snart var våres tur til å få barn snart. Og de ikke god tok svaret jeg ga de alle:" De kommer når de kommer" så begynte jeg heller å fortelle alle som spurte at vi prøver. Etter det har det blit stilt. Det gjør ikke meg noe å snakke om det, har liksom blit en del av meg/oss etter 5 år som prøvere.
Tidl. bruker
31-07-2004, 21:06
Her i gården er det bare mine beste venninner som vet det, samt svigermor og søsteren til mannen min. Var ikke klar over at 'svigers' visste om det før i sommer, men det er forsåvidt greit at de vet. De har vært veldig diskrete, og jeg liker dem så godt at jeg vet at jeg kan diskutere temaet med dem skulle jeg få behov for det. Har ikke sagt det til fam. min, det føles ikke naturlig. I tillegg ønsker vi å holde graviditeten for oss selv så lenge vi kan(når vi engang lykkes, vel og merke...). Nå har vi jo nettopp begynt utredningen, og vet ikke hva som kommer til å skje utover. Kanskje blir det lettere hvis vi forteller det til flere? Får se an ting tror jeg.
Opplever mye masing, særlig etter at vi giftet oss. Av og til har jeg bare lyst til å brøle tilbake. Ikke noe gøy når folk kommer og tar meg på magen og lurer på om det 'blir noe snart'?(særlig ikke når du har fått mensen samme dag og allerhelst vil krype under dyna og gråte en liten skvett...)
Sjöstjerna
31-07-2004, 21:11
Noen få av vennene vår vet at vi prøver bevisst. Til andre sier vi bare at vi får se hva som skjer og at skjer det så skjer det.
Av familie vet bare foreldrene våre det.
Vi har fortalt det til nærmeste familie og venner.
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2008, Jelsoft Enterprises Ltd.