Føler meg litt alene jeg...

[babydoll]

Sitter i godstolen, mannen ser på fotballkamp, og jeg fordriver tiden med å titte på disse sidene...som så mange ganger før. Vi har prøvd å bli gravide i godt over ett år nå, og jeg har startet på utredning. Har liksom hengt meg helt opp i dette med å bli gravid. Kanskje fordi jeg trodde det var lettere enn det viser seg å være.. Samtidig begynner venner, familie og arbeidskollegaer å mase... Vi har vært gift i et halvt år nå, og de synes vel det er naturlig at en liten baby er neste skritt. Jeg jatter med og sier at vi ikke har dårlig tid, og tar det som det kommer.. De skulle bare visst hvor hardt vi prøver... Begynner å bli lei av maset og alle de gravide magene jeg synes jeg ser overalt... Har to venninner som venter barn, og jeg later som ingenting og gleder meg sammen med dem, men er liksom litt trist innvendig. Mannen min er helt sikker på at det vil ordne seg for oss til slutt, vi må bare gi det enda litt mer tid. Han sier jeg ikke må henge meg så opp i det.. Men det er ikke så lett! Føler meg litt alene om dette.. Har ikke lyst til å plage mannen min med alle tankene heller. Vil ikke stresse ham..Synes det er en fysisk og psykisk belastning dette med å gå igjennom en utredning også.. Mye tester som tar på. For ikke å snakke om alle de hvite løgnen for arbeidsgiver - det har jo blitt en del sykehusbesøk i det siste som må bortforklares. Det er iallefall godt å ha denne siden, hvor man kan "lufte" tankene litt.. Er det flere som synes dette tar på? Hvorfor skal dette med ufrivillig barnløshet være så tabu? Er det noen som har noen gode råd om hvordan man kan få tankene litt over på andre ting og ikke være så følsom? Har prøvd å skaffe meg en katt og overføre "morsfølelsene" over på den, men det hjelper ikke :happycry: Kanskje mannen min har rett, at vi vil lykkes bare jeg greier å "slappe" av litt...

[Pulsatilla]

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, til og med det med mannen foran tv'n og meg ved dataen.

Har ikke så mange gode tips på hvordan man skal få tankene over på annet, man må bare holde seg i aktivitet ... For vår deel har jeg slappet mere av nå som utredningen er ferdig, og vi er søkt inn til IVF.

Ellers så har jeg personlig ikke så mye tro på det der med å slappe av litt; det kan hvertfall ikke være hele sannheten. Kjenner ingen som er mer avslappet enn meg, jeg; men det har ikke hjulpet oss mye ;) Så å komme i gang med utredning og kanskje få noen svar, selv om svaret er at det ikke er noen grunn, så behøver man hvertfall ikke lure på det lenger; lettere å slappe av litt da, synes jeg :)

:stakar: fra

[tinatroll]

Hei babydoll..

Sitter også å kjeder meg med fotballkampen i ørene..
Jeg er vel også i den situasjonen at jeg stresser meg selv opp.
Prøver å ikke pepre ørene fulle til mannen, tror det kan være litt lurt innimellom. De klarer ikke å sette seg inn i denne prosessen sånn som vi gjør.
Tror det er litt vannskelig å legge dette til side, for å tenke på noe annet.
Min måte å slappe litt mere av på er å få alle opplysninger som tenkes kan.
Dette gjør at jeg kan slappe av. Jeg holder også på med utredning, prøver å ta det positivt, for da får jeg svar på hva som kan gjøres videre om det skulle være problemer.
Det er ikke sikkert at dette vil fungere for deg.

Lykke til:kidoki:

Tinatroll

[babydoll]

Takk for svar. Dere har nok rett. Tror jeg vil slappe litt mer av bare jeg får svar etter utredningen.. Uansett hva disse svarene måtte bli...
Pulsatilla, du sier du er søkt inn til IVF - hvor lang tid har denne prosessen tatt for dere, fra du startet utredning til du er blitt søkt inn til IVF? Og har du blitt forespeilet hvor lang ventetid du må beregne før du får time til første IVF forsøk?
Takk igjen for oppmuntring! Dere er supre! :)

[Pulsatilla]

Hei igjen! :mervink:

Vi begynte utredningen for et år siden nå i september, og var ferdig nå på forsommeren. Søknad til ivf ble sendt i august, så ganske nøyaktig ett år tok det. Kunne nok gått fortere om vi hadde mast litt mer - men det er jo greit med noen måneder fri etter hsg røntgen og lap, for å se om det hjelper noe... Et par pergokurer har det også blitt tid til underveis.

Vi er søkt inn på Riksen, der er det relativt lang ventetid, vi fikk beskjed om at vi måtte regne med 3-4 mnd før vi ble innkalt til forundersøkelse/samtaletime, og deretter 2-3 mnd før oppstart av forsøket.

[chiko]

:mervink:Hei Babydoll, og dere andre!

Vi har fått time til ivf, skal inn til samtale i november..
Det har vært veldig tøft å være prøvere i perioder, spesielt når tre av mine fire nærmeste venninner ble gravide på rekke og rad! I tillegg er det mange på jobben som venter nå, tror kanskje vi er i en sånn alder (27 og 28) at det begynner å yngle rundt oss?
Jeg har flere ganger kommet hjem fra en kveld med jentene, og lagt hodet i fanget på mannen for å gråte en skvett. :leiseg:
MEN, det var verst i begynnelsen, når vi ikke snakket så mye om det!
Ok, folk hadde sine mistanker, og det ble hintet litt, men vi var ikke åpne om det, og de fleste var redde for å spørre. Nå har vi fortalt det til "alle", at det ikke ser ut som vi får det til på egen hånd, og at vi skal til prøverør.
For meg har det vært utrolig positivt, og det har fått meg til å glede meg mye mer til dette (ivf), og t.o.m. tenke at det kan bli litt spennende å få oppleve!
Venner tar hensyn, og spør hvordan det går, og jeg har aldri opplevd dette som masing! Jeg har sagt ifra at vi ikke vil fortelle NÅR det skal skje, men at det kan være godt å ha noen å snakke med om det ikke lykkes...
Kanskje det bare er jeg som er sånn, men jeg stresser mindre nå når jeg ikke skal holde det hemmelig. Jeg ser folk inn i øynene når de spør, og sier det som det er. Tidligere så jeg helst ned bare noen snakket om graviditet og babyer!
Og en annen ting, når jeg begynte å si det til folk, fikk jeg til gjengjeld deres historier, og det var langt fra alle som hadde fått det til med en gang!!!!

Dette ble langt, og det er ikke sikkert min løsning er noe for dere..jeg ville bare dele mine erfaringer rundt dette.:)

Og husk; en ivf-baby er håndlaget... helt unik!!;)

Klem, Chiko:knegg:

[Kaisa]

Det var godt å lese hvordan du snudde hele den triste situasjonen om til å bli noe positivt etter å ha fortalt det. Jeg er i hemmlighetsgropa fortsatt og har nå holdt det hemmlig i 2,5 år. Var inne på samtale på Riksen i går og skal nå til Lap og deretter tar det 6-9 mnd før vi er igang. Hmmm Jeg er veldig lei denne ventingen.......
Det er så fint å se at vi er flere.
Lykke til

[babydoll]

Hei igjen! Godt å lese at flere tenker som meg ja.. Felles skjebne, felles trøst :gladtrist Det hjelper nok å snakke om ting, og jeg kunne virkelig ønske at jeg turde å være åpen med "alle" om dette, men foreløpig blir det vel at jeg holder det for meg selv... Lykke til med utredning alle sammen, håper det blir :baby: i magen på oss alle snart! :mervink: