Varför är det så svårt att bli grvid?

[Tjorven]

Nu tänker jag inte på de som har funnit en orsak av olika slag. Nej, jag tänker på oss som har fått barn, inte har bytt man, ingen orsak funnen.
Alltså, det finns ingen grund till att INTE bli gravid. Har ju lärt att "det ska bara en gång till..." Men så är det ju uppenbarligen inte. 17 månader utan att ägget skulle fått slippa undan. Vi har sex! Vi träffar EL!
Är det så att det befruktade ägget är så sårbart att det inte klarar att festa sig? Eller är spermierna ( som det inte är något fel på) så dåliga på att finna vägen? Eller, eller?
Finns det något skrivet om detta? När jag var under utredning fick jag höra att "det är en svår process att klara bli gravid..." Men vad är det som gör det så svårt?

[Babe]

Skulle ønske jeg hadde svaret på det. Jeg har jo to jenter fra før, så helt i samme situasjon er jeg jo ikke i og med at jeg har byttet mann.......

Opplever nå at det for det første tar uendelig lang tid å bli gravid, og når jeg først blir det så mister jeg (3 ganger siden des i fjor) Trodde først at min sambo's sperm ikke var bra....men har jo blitt gravid 3 ganger, så da regner jeg med at det er meg det er noe med.

Vanskelig, og siden jeg snart (i jan) blir 36 føler jeg at tiden går altfor for fort.

Det sies at man har ca 30% sjans for å bli gravid hvis man treffer ved el.......men det er i den mest fertile alderen, etter fylte 30 går prosenten ned :uff:


Det skal tydeligvis ikke være lett dette her.

Vi får krysse våre fingre for at det klaffer for oss også tilslutt!

[Nennemor]

Jeg har lurt på akkurat det samme! Samme mann som før, to friske fine barn som ble til i løpet av kort tid og nå er vi inne i prøveperiode nummer 11. :confused: Jeg har riktignok amma i åtte av de elleve periodene, men det er da mange som blir gravide når de ammer.

Kanskje det er alderen som kommer og tar oss? :trist2: Også jeg som har lyst på to til da!

[Tania]

Kan det ha noe med alderen å gjøre? Nå vet jeg ikke hvor gamle dere er, men jeg er selv 33 (34 i januar)
Har 3 barn fra tidligere ekteskap, og ble gravid ved 1. forsøk hver gang....
Jeg har vært gravid med :elsker: samboeren min 2 ganger (begge gangene ikke planlagt, men endt i SA)
Så jeg vet jo at vi kan...men hvorfor tar det tid nå som vi virkelig har gått inn for å prøve?
Kanskje disse eggene er på vei til å gå ut på dato? :fnis:
Ikke vet jeg...men jeg tror om det ikke finnes noen medisinsk årsak, så kan alderen ha noe å si både på fruktbarheten og ang. SA osv..

Hva tror dere?

[cila]

Hei.


Jeg er og i samme situasjon - har fått tre barn - de to siste med han jeg er gift med, jeg brukte minipille etter det siste svangerskapet for ikke å få flere tette barn men sluttet med de i 2000.
Har prøvd i ca tre år no uten noen positive tester...
Jeg ble sendt på utredning hvor de fann at hormonene lever sitt eget liv... de følger ikke med mitt og kunne nok være med på at jeg ikke ble gravid på nytt.

Jeg ble satt på pergotime for å se om det kunne hjelpe... HÅPER!!!!!

Lykke til til alle som prøver!!!

[Tjorven]

Kanskje det er alderen som kommer og tar oss? :trist2: Også jeg som har lyst på to til da!
Jag har också lust på 2 till! Men det blir väl för mycket begärt!

Om det är åldern som kommer och tar oss, betyder det att äggen får sämre kvalitet? Eller vad är det som sker när man blir mindre fertil?

[Mai2000mamma]

Også i samme situasjon! Et barn, samme mann, og har i alle fall de siste månedene hatt EL. Prøvd på nr. 2 siden april 2002. Veldig frustrerende, barnet vårt registrerer at mange på samme alder har fått og skal snart få søsken. Føler oss på en måte uferdig som familie, selv om vi på mange måter har det godt. Det ER noe som mangler :(

Oppi alt er jeg veldig «flink» til å henge meg opp i alle gravide mager og bittesmå babyer, minst hver annen dame i fruktbar alder synes å ha kul på magen. Litt overdrevet, sikkert, men man blir jo litt opphengt i det :uff:

Og så går man her da, måned etter måned, og kjenner etter symptomer som kaaanskje er litt annerledes enn forrige gang, teller dager, måler temperatur, tenker, planlegger, føler, erindrer for tenk om, hvis, i tilfelle ja til og med hvorfor skulle det ikke bli vår tur akkurat denne gangen?

Og husker at en graviditet er en ny ventefase, en ny periode med bekymringer, telling av dager og uker, der man kjenner på symptomer og er litt engstelig av mangel på sådanne -- går dette bra? Likevel -- jeg er så klar så klar for ny baby i magen at det nesten verker, jeg er bare 30, men klokka tikker likevel og søskenaldersforskjellen som i alle fall ikke skulle bli mer enn 3 år ligger an til å bli over 4 -- and counting.

Med ekstra sympati og forståelse for dere slitere -- lykke til!

Vennlig hilsen