Barn og planlegging?

[Hemulen]

Heisan alle dere prøvere der ute. Etter mange år hvor interessen for barn har vært lik null er jeg nå klar for å bli en av dere. Dette føles stort og jeg må bare inrømme at jeg har ett veldig idyllisk bilde av hvordan dette kommer til å bli- selv om jeg vet at det ikke alltid blir som man håper og tror.

Til tross for at jeg nå føler meg klar til å sette et lite barn til verden er jeg allikevel av den grublende sorten som føler veldig på at dette er ett stort ansvar som jeg ikke kan ta lett på. Er det noen andre som føler det slik?

Jeg lurer også på om det er noen tid på året det er bedre å få barn på enn andre( I forhold til skolegang for barnet osv). Er det rett av meg å tenke slik eller skal jeg bare sette igang, nå som jeg føler at jeg har lyst?

Håper ikke at det er arrogant av meg å overplanlegge slik- plutselig får jeg meg en smell for baugen selv, men jeg har nå disse tankene i hodet i alle fall......

Vennlig hilsen Hemulen :blomst: :blomst:

[Tullejenta]

jeg tenkte at jeg ønsker ikke for barnet mitt å ha bursdag sent på året... nå ønsker jeg mest at jeg får barn. er dog så "kynisk" at jeg har pause til etter bryllupet slik at jeg kan nyte det mest mulig.

bare sett i gang og prøv du, baby kommer når den har lyst til det!

[Robyn]

Hei! :mervink:

Klart det er et stort ansvar å få barn, man skal absolutt ikke ta lett på det. Men samtidig så kommer det så naturlig når barnet først er der.

Jeg ville helt klart valgt vårbarn om jeg kunne velge, men det er ikke alltid så lett det der. Ting har en tendens til å bli som naturen bestemmer, ikke vi.
Og det skal ikke mange syklusene med prøving til før vår er gått over i sommer. :blunk:

Lykke til!

[vinter]

hei.

det beste er vel å planlegge etter hvordan deres liv er.
når det passe for dere.
jeg for min del tenkte, i begynnelsen, at det var mest gunstig å få barn tidlig på året.
spes. i forhold til skolegang.
nå, etter en del mnd med prøving spiller det ingen rolle.
det som spiller noen rolle er at vi har tenkt mye rundt det å få barn, og planlagt slik at det passe i forhold til studier, jobb og hjem.
nå er vi klare for å få barn.
noe som forøverig ser ut til å ta tid.

(jeg tror, hvis du skal få noen konkrete svar på dette spørsmålet, er rette fora og informant de som har fått barn.)

hilsen Vinter.

[Mathilde74]

Heisann,
Jeg er også av dem som ville helst hatt et vårbarn.Tenkte at da er man litt eldre når man begynner på skolen.Er ikke alltid så gøy å være yngst heller.
Nå vil jeg helst bare ha et barn... :flau:
Det spiller ingen rolle når på året den lille :baby: kommer.
Ønsker dere lykke til! :lykke:

Mvh Mathilde74

[cila]

Hei!


Jeg har ett vinterbarn (januar som desverre døde i krybbedød) , ett vårbarn (april) og ett høstbarn (september) så nå håper vi på et sommerbarn....
Men.. ingen av våre barn er planlagt så langt... bare det vi håper skal komme om ca 9 mnd :kryss:

Mine er i skolen og enda tenker de ikke noe mye på når de har bursdag (er vel mere når de nærmer seg de aldrene hvor de får kjøre moped bil ovs...
Iallefall min egenerfaring og jeg er født i november - tenkte ikke over det før venner begynte å gå ut ol.

Lykke til!!!

[Teeny]

Jeg har alltid sagt at jeg ikke skal ha barn mens skolesommerferien er, fordi jeg syns så synd på de barna som ikke blir sunget for (på skolen) på bursdagen sin. Dette til tross for at bestevenninnen min gjennom mange år fyller midt i sommerferien og aldri har hatt noen problemer med det. Nå blåser jeg egentlig i når på året vi får barn, så lenge vi er så heldige å bli gravide og at barnet er friskt og raskt.

Selv fyller jeg tidlig på sommeren, og egentlig er dette en veldig grei tid, da bursdagselskaper fint kan holdes i hagen. I tillegg tar det jo mindre plass i gangen med 20 lette sommerjakker, enn 20 svære vinterjakker ... :p

Neida, jeg vet rett og slett ikke når det er best å få barn. :vetikke:

Dere kan jo sette opp noen argumenter for og i mot på hver årstid, og se hvilken som passer dere best. Til syvende og sist er det dessverre ikke vi som bestemmer når barna skal bli født :snill:

[annalovinda]

Dere kan jo sette opp noen argumenter for og i mot på hver årstid, og se hvilken som passer dere best.
OK! Here comes!

Vinter:
For: Får barn!
Mot: :undrer:


Vår:
For: Får barn!
Mot: :undrer:


Sommer:
For: Får barn!
Mot: :undrer:


Høst:
For: Får barn!
Mot: :undrer:







:sparke: *tadamtidei*

[Anikka]

Hei Hemulen,
Kjenner meg veldig igjen i innlegget ditt. Har alltid tenkt å prøve å få vinter eller vårbarn, er født tidlig på året selv og syntes det var en fordel. Ventet til og med med å prøve sist gang "alt klaffet" fordi det da ville blitt et senhøstbarn... Nå har jeg innsett at det spiller liten rolle, mange andre faktorer er vel så viktige, og tross alt kommer ikke de søte små på bestilling har jeg innsett etter hvert....:klekke:

Jeg tenker også masse på ansvaret, kanskje særlig på grunn av at en del av meg tviler litt på parforholdet, og det er jo tross alt ikke bare bare å sette et barn til verden både på grunn av dette og andre ting... Likevel tror jeg at både du og jeg vil bli gode mødre når den tid kommer, det faktum at vi tenker litt over slike ting kan nok være et sunnhetstegn tror jeg. Lykke til!

[Lotus]

Signerer innlegget til Annalovinda jeg :nikker:

[Sissi]

Heisann...


Jeg synes nå et det er bra å planlegge litt, men alt med måte. Synes overhodet ikke du er arrogant.. Sjølv tenker eg fram og tilbake på slike ting til det nesten tipper for meg :svimmel:

Lykke til...

[Bittelille]

Jeg har også tenkt at jeg ønsker å få barn på vinteren/ våren, pga. det at skolestarten kan bli litt tøff for de som bare er fem år. Men siden jeg har en jobb der jeg møter barna i det de begynner på skolen, så mener jeg nå at når de fyller året har egnetlig veldig lite å si. Det er mange ganger at de barna som er født i januar er mindre modne enn de som er født i desember. De er ikke det det hele kommer ann på.

Jeg vet også at det er mye ansvar med de å få barn, og det vet min mann også. Så derfor tenkte vi lenge og vel gjennom dette før vi begynnte å prøve. Vi er nå i fast jobb begge to, og har inntekter som gjør at vi økonomisk klarer oss bra. Vi har også hus hvor det er god plass og i tillegg så er vi sikkre på hverandre. Det som er viktigst å huske at det som barnet trenger mest enten det er født i desember eller januar er masse kjærlighet og forståelse.

Hilsen Bittelille
som håper å snart bli :magen:

[Fluffi]

Jeg blir helt rørt - det er så godt å se at andre stiller seg de samme spørsmålene, og har mange tilsvarende grublinger som jeg har hatt selv. Jeg synes slett ikke dette har noe med arroganse å gjøre, men at man ønsker de beste forutsetninger for bebisen!
Jeg er selv et "fellesferie-barn", og kan ikke huske jeg har hatt noen problemer med det! Ønsket meg veldig et april eller mai-barn, tenkte det var en fin tid å få barn må med tanke på klimaet vårt. Men slik gikk det altså ikke - nå beveger jeg med over i november prøveperioden, og da blir det i såfall juli-barn, som meg selv. Det viktigste for meg nå er at den snart sitter, og at barnet blir friskt og sunt!

Lykke til alle sammen!:kryss:

[Cicero]

Heisan alle dere prøvere der ute. Etter mange år hvor interessen for barn har vært lik null er jeg nå klar for å bli en av dere. Dette føles stort og jeg må bare inrømme at jeg har ett veldig idyllisk bilde av hvordan dette kommer til å bli- selv om jeg vet at det ikke alltid blir som man håper og tror.

Til tross for at jeg nå føler meg klar til å sette et lite barn til verden er jeg allikevel av den grublende sorten som føler veldig på at dette er ett stort ansvar som jeg ikke kan ta lett på. Er det noen andre som føler det slik?

Jeg lurer også på om det er noen tid på året det er bedre å få barn på enn andre( I forhold til skolegang for barnet osv). Er det rett av meg å tenke slik eller skal jeg bare sette igang, nå som jeg føler at jeg har lyst?

Håper ikke at det er arrogant av meg å overplanlegge slik- plutselig får jeg meg en smell for baugen selv, men jeg har nå disse tankene i hodet i alle fall......

Vennlig hilsen Hemulen :blomst: :blomst:


Kjære deg!
Det er godt å se at du tenker deg om, før du er med og setter et barn til verden. På ingen måte arrogant.
Mange flotte innlegg her, som alle er verdt å tenke på. Fikk likevel lyst å bare nevne et par ting til - basert på 16 års erfaring som enestående mamma :blunk: (alenemor = enestående, ikke tostående), bare sånn for å ha gjort det...

Stort ansvar?
Det er ikke bare noe du tenker på, der ER et stort ansvar å sette et barn til verden, som vi ikke på noen måte bør ta lett på!
Å ha et barn i livet sitt, er en velsignelse, og du vil strekke deg til verdens utkant og lengre for det i barnets prosesser. Hvorvidt Livet tar deg DYPT på alvor ift hvilke erfaringer du skal shoppe deg på "ansvarsområdet", se - det vet du ikke før det kommende barnet ditt gir seg ut på sin reise med stabbende bein.
En ting er å kanskje vite i dypet av sitt hjerte hvor mye kjærlighet og ressurser en har å bidra med som foreldre overfor barnet sitt. En annen ting, som du aldri vil kunne planlegge uansett hvor hardt du prøver, er hvordan barnets omgivelser vil komme til å motta det ute i barnets liv, og de erfaringene (og eventuelle behovene) som vil komme med dette. Barnets verden utenfor hjemmet er nødvendigvis ikke bare rosenrødt og idyllisk. Den kan også bidra til både tårer, blod og tenners gnissel i bunnløs fortvilelse for hvordan en best skal kunne gjøre det for at barnet skal ha det bra i sine omgivelser. Hvordan livet bærer ivei - ja det får vi liksom ikke muligheten til å planlegge helt. :ber: Tilfeldighetene er alltid tilstedeværende - ofte når vi minst venter det... Og selv om vi ikke er forberedt (det kan vi aldri bli tror jeg) så bør vi være godt rustet til å kunne møte også tøffe situasjoner. Ikke alle barns liv går på skinner ute i deres omgivelser. Og det - det får du ikke planlagt, kjære deg. Men ubetinget kjærighet - det gir heldigvis bunnløs styrke! :nikker:
Ansvaret ER stort, og arbeidet kan også til tider virke uoverkommelig ettersom barnet vokser til, og med utfordringene i deres verden som vokser med dem.
Men tar du det ansvaret og det arbeidet, så skal jeg også love deg det, at det er jaggu verdt det!!

Tid på året?Nja, det kan i utgangspuktet faktisk være mange ting for og imot - men når alt kommer til alt, så er de ganske utbetydelige i den store sammenhengen. Men;

Vinter; kjøp barnevogn med STORE hjul pga snøen!

ift. bursdager:
Utorlig hvor løsningsorientert en blir når barna først er der. Eks. om barnet har bursdag midt i sommerferien - Lag dobbel feiring! Det feires først på skolen rett før start på ferien, med klassevenner og kaker og sang der. Senere, på dagen, feires det igjen med brask og bram sammen med kompiser og familie! Storartet!! :danser: :yiiha:

Er dere klar for å få barn, og tiden er moden, (egne studier, jobb oa.), så bare hiv deg rundt! :heia:

Varme tanker,

[Teeny]

OK! Here comes!

Vinter:
For: Får barn!
Mot: :undrer:


Vår:
For: Får barn!
Mot: :undrer:


Sommer:
For: Får barn!
Mot: :undrer:


Høst:
For: Får barn!
Mot: :undrer:







:sparke: *tadamtidei*



:fnis:

[Ginger]

Da jeg var liten ønsket jeg bestandig at jeg var født tidlig på året for da kunne jeg vært eldst i klassen..:knegg:

Men for meg spiller det absolutt ingen rolle når på året jeg får en :baby: ...

[Tidl. bruker]

Jeg prøve en stund å planlegge det å få barn slik at det skulle passe med årstid, jobb, oppussing av hus osv. Men det har ikke akkurat hjuplet- fire år og ingen barn. Nå planlegger jeg bare å få barn. En gang. MEN når det er sagt, dersom det hadde vært lettere å bli gravid for meg hadde jeg DEFINITIVT passet på å få dette til å klaffe med det meste i livet. Jeg synes ikke det er rart at man tenker slik fra starten, det synes jeg egentlig er litt fornuftig. I alle fall at man har tenkt tankene...

Ble dette bare rot???