Vis full versjon : Å være stemor er flott! (Utfordring!)
Har fulgt litt med på/engasjert meg i diskusjon om å være stemor, og synes det ble viktig å vinkle temaet annerledes og få flere innspill, rett og slett fordi det blir for negativt for meg å si at det er bare vanskelig!
Det er mange ting som er vanskelig her i livet, men det behøver vel ikke å bety at vi parkerer der? At man sliter er en ærlig sak, men at noen ikke ønsker å forholde seg til barnet er alvorlig. Ihvertfall hvis man akter å beholde mannen som har barn fra før... Brett opp armene og ta tak i problemet. :nikker:
Visst er det tungt innimellom, men som en ÆRLIG stemor som har tøffe tak må jeg bare si min mening:
Istedenfor at man utveksler negative erfaringer og tviholder på følelsen av at det er en håpløs situasjon, tror jeg at vi burde hjelpe hverandre med å se det positive i å få et lass med barn i livet vårt!
Uansett hvordan man snur og vender på det; så er det 10 000 ganger VERRE å måtte sende bort barnet sitt annenhver helg til et menneske man ikke tror gir barnet kjærligheten det trenger, enn å ta imot sure snørrunger innimellom som en sjøl har distansert seg fra/nekter å opparbeide nærhet til - for det er faktisk mulig tross alt!
Så her er noen av mine positive bonus-erfaringer til rollen som stemor:
1. Anerkjennelse og tillit fra et barn som ikke er ditt VARMER VELDIG - for da er det jammen fortjent!
2. Når det står på som verst vet man innerst inne at "snart skal de hjem"..:skratte:
3. Når de viser sine dårligste sider kan man tenke; "det har de sikkert lært av mor"
4. Mannen elsker deg om mulig ENDA høyere og respekterer deg VELDIG om du håndterer rollen med stil.. :klemme:
Dere er herved utfordret, jenter!
Helt enig i det du skriver. Jeg er stemor til en gutt som har vært en del av mitt liv fra han var 2 år. Nå er han 17. Selvfølgelig har det vært vanskelig til tider, men mest av alt berikende. Jeg ble etter hvert veldig glad i han, og vi ble veldig gode venner. Nå ser han på meg som sin "kompis" og han forteller mer til meg om ting - les jenter, enn han gjør til faren som kan være litt masete og formanende. Jeg tror det er viktigere å være en god venn for dem enn å forsøke å ta morsrollen. Det er hvertfall min erfaring, og det funker.
Tonemor
Jeg er så enig så enig med deg Epp:nikker:
Har vært stemor selv i 9 år, da meg og x-en min skillte oss var det stesønnen som tok det tøffest av all de 4 barna:lei_seg: men som jeg sa til han at jeg kommer ikke til å forsvinne og jeg vil alltid være der for han som han var min egen, (har vært stemor for han var 8 mnd).
Selv sagt har det ikke alltid vært rosen rødt, men det har vært mer :klemme: enn :fy: og jeg vet at han kaller meg stemor ennda, selv om jeg ikke bor med pappaen hans, og det sitter jeg stoooooooor pris på.
Det å må sende barna min til pappaen annen hver helg er ok, innemellom hvis jeg har vært mye syk en periode og trenger mye ro og søvn, men i og med at meg og faren har så godt vennskap så kan vi bytte helger og så har han de når jeg trenger litt avlastning. men jeg synest det er tøffet de 2-3 ukene om sommer ferien de er med faren, DA kjeder jeg meg...:blæ:
Over til det med stesønnen, så er han hos oss når det passer seg sånn, nå er han snart 13 år og er veldig interssert i nabo jenta her, så spør ofte nå om han kan får være her noen helger...:skratte:
synest han er sååå herlig den gutten og det er vel takken for at jeg har tatt han til mitt hjerte fra første stund:nikker:
så jeg må bare si at jeg signerer på det du skriver Epp!!!!!!
Solstrålen
02-02-2004, 20:16
Takk for de 4 punktene og for innspillet ditt Epp. Har en tendens til ofte å fokusere på det negative (gjelder hele meg, mange saker!) Jeg prøver generelt å bli en mer optimistisk og positiv person. Det livet jeg lever har jeg valgt, stebarna er jeg glad i. Det er det som er det viktige!
Flott at du vinklet diskusjonen slik!
Godt å høre at vi er flere, jenter!
Er helt enig i den biten om ikke å ta over morsrollen, Tonemor! Den er opptatt, -men det fungerer best for meg å være en voksenperson og ett av "husets overhoder" hjemme hos oss sålenge barna er "små".. -Samtidig som det er et privilegium å få lov til å slippe å stå ansvarlig for oppdragelsen så er det godt å se at man faktisk tilfører noe...
Solstrålen: " Det livet jeg lever har jeg valgt, stebarna er jeg glad i. Det er det som er det viktige!" -Kunne ikke sagt det bedre selv!:nikker:
Klem til dere!
Jeg er SÅ enig Epp!
Enig i alt du skriver, så jeg har vel ingenting å tilføye :)
Jeg er SÅ enig Epp!
Enig i alt du skriver, så jeg har vel ingenting å tilføye :)
Leste innlegget ditt på den andre diskusjonen, Rumle - synes dere har gjort en FLOTT jobb! Jeg har veldig respekt for at de voksne klarer å legge egne behov og stolthet til side for barnas del!
Det flotte med å svelge kameler er vel å oppdage at de fleste er fulle av luft og kjempelett å få ned når man først begynner å tygge... Hehe.. Dagens visdomsord..
Klem
Enig med dere alle sammen!
Og de 3 første punktene, Epp, var som jeg skulle ha skrevet dem selv!! Og det 4. stemmer veldig godt, for det er sånne signaler jeg har fått fra mannen min.
Og det med at man ikke skal ta morsrollen, Tonemor, det er jeg helt enig med deg i. Av og til så må jeg jo si noe, men oftest er det meg som sparker barnas far i leggen hvis jeg synes at han er for streng....
Og det er så godt når de sier at du er "kul", og når de spør om du også skal være der, når de skal være med faren, blir man helt varm i hjertet! Og det er så godt når de skryter av maten du lager, og når de kaster seg om halsen på deg på julaften for en gave de har fått, så er det ikke mer i verden man kan ønske seg.
Og da tenker jeg "Tenk at disse barna aksepterer meg!" :happycry:
Takk Epp :)
Som jeg har sagt før :barna er de mest sårbare for uvennskap, så selvom det finnes gnisninger skal man ALDRI nevne dette mens barna er i nærheten.
Må jo si at jeg skjønner Moren til Lotte mer nå, enn da jeg kom inn i forholdet.
Selvfølgelig blir man litt sjalu og mistenksom når en fremmed jente skal være sammen med datteren din like ofte som barnefaren.
Mitt råd til ferske "stemødre" er: ta det med ro, hvis moren til barnet er sjalu, så vent til HUN vil ta kontakt.
Prat med barnet om mamma, feks :har du fått DEN fine genseren av mamma?Hun er vel snill osv.......Spør hva de gjør sammen o.l.Da blir barnet også fortrolig med at du ikke vil overta morsrollen.Og når barnet er avslappet, blir mammaen mye roligere.
Ikke kjøp hele verden til barnet, barnet blir antageligvis en bortskjemt "dritt"unge og forventer gaver hver gang hun/han kommer på besøk og du vil "hisse" opp moren.(Barnet vil jo da si hjemme: DET FÅR JEG AV STEMAMMA....)
Gi av deg selv, ikke tenk på at barnet er fra mannen din sitt tidligere forhold, men en del av deres fremtidige liv.
Selvom barnet ikke er ditt, så er det allikevel ditt og din manns ansvar(som voksne) og få barnet til å føle seg elsket.Uansett om det er hos dere eller moren skal barnet føle seg trygt!
Klarer man å tenke på barnets beste, så vil du bli belønnet med klemmer, siklete kyss på kinnet, natta historier på kvelden, skuespill på stuegulvet og masse herlig barnelatter :lol:
Ops, dette ble jaggu meg langt dette å :rødme:
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2008, Jelsoft Enterprises Ltd.